Gå til sbm.no

Statsbudsjettet 2018

Mindre ekspansivt

Veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp, og budsjettopplegget for 2018 vil trolig bli mindre ekspansivt enn hva som har vært tilfelle i 2016 og 2017, sier sjeføkonom Inge Furre.

Torsdag 12. september kl. 10.00 legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Statsbudsjettet gir en oppstilling over statens forventede inntekter og utgifter for det kommende budsjettåret. Samtidig publiseres Nasjonalbudsjettet for samme år. Dette er en økonomisk analyse som setter finanspolitikken inn i en samlet økonomisk ramme. Analysen inneholder blant annet detaljerte anslag for utviklingen i norsk økonomi.

Mindre ekspansivt
De siste årene har Regjeringen ført en ekspansiv finanspolitikk. Med «ekspansiv» mens en politikk som bidrar til å øke etterspørselen eller varer og tjenester som produseres i Norge. Økte offentlige utgifter og skattelettelser er eksempler på dette. Hovedhensikten har vært å stimulere den økonomiske veksten for å få ned ledigheten. Budsjettopplegget for 2018 vil imidlertid trolig bli mindre ekspansivt enn hva som har vært tilfelle i 2016 og 2017.

Høyere vekst
Dette skyldes at veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp. I år kan det ventes en produksjonsvekst i fastlands-Norge på 2 prosent. Neste år kan veksten bli litt høyere ettersom de negative impulsene fra oljesektoren sannsynligvis blir mindre. I tillegg ligger det an til økt privat og offentlig forbruk, høyere eksport av tradisjonelle varer og økte investeringer i bedriftene. Dette lover i så fall godt også for vårt lokale næringsliv, og tilsier at ledigheten i fylket vil holde seg lav.

Nedjustert handlingsregel
I tillegg har handlingsregelen for finanspolitikken blitt justert ned fra 4 til 3 prosent. Handlingsregelen innebærer at statsbudsjettet utenom oljeinntektene kan ha et underskudd på tre prosent av innestående beløp i Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ved inngangen til budsjettåret. Hovedårsaken til nedjusteringen er at tre prosent ansees å være et mer realistisk nivå for hvilken avkastning som kan forventes av fondet i årene fremover.

Ettersom det altså kun er avkastningen av fondet som skal anvendes i budsjettet vil denne nedjusteringen formelt begrense rammen for oljepengebruk i årene fremover. I skrivende stund er oljefondets markedsverdi på om lag 8.000 mrd. kr. Skulle dette holde seg blir altså den formelle rammen for oljepengebruk neste år rundt 240 mrd. kr. Statsminister Erna Solberg har imidlertid meddelt at bruken av oljepenger neste år vil bli lavere enn 3 prosent av oljefondets verdi.

Viktig budsjettforslag
Finanspolitikken er viktig både for utviklingen i norsk økonomi, for bedriftene, kommunene og for husholdningene. Det blir derfor spennende å analysere detaljene i Regjeringens budsjettopplegg. Riktignok vil budsjettet først bli vedtatt i desember. De endringer som skjer gjennom budsjettforhandlingene i Stortinget er imidlertid normalt uten vesentlig betydning i den store sammenheng. Dette skyldes at endringene vanligvis er små i forhold til budsjettets utgiftsramme. 

Flere artikler i kategorien Makro