Frister med skatterefusjon
Det er en ny phisingaksjon på gang som angivelig skal komme fra Skatteetaten, der det fristes med skatterefusjon. Dette er ren svindel. Ikke klikk på lenken og slett e-posten umiddelbart. 

Vær forøvrig oppmerksom
Det er flere typer svindel som dukker opp med jevne mellomrom, så vær oppmerksom på disse typene, både på jobb og privat:

• Databedrageri eller direktørsvindel. Direktørbedragerier (CEO Fraud) utgjør en vesentlig risiko. Svindelen skjer for eksempel ved at svindlerne sender e-post til ansatte og utgir seg for eksempel å være daglig leder i firmaet. Svindlerne ber ofte om at penger blir utbetalt til en konto i utlandet via en ekspressbetaling.
• Dataskadeverk eller løsepengevirus, også kaldt «Ransomware». E-post som inneholder lenker og/eller vedlegg kamuflert som en faktura eller betalingspåminnelse som inneholder et virus. Dette viruset kan kryptere filene på pc-en og i verste fall blir alle filene på pc-en tapt, og/eller viruset kan spres videre i nettverket.
• SMS-phishing. Dette er bedrageriforsøk gjennom bruk av «SMS-phishing» på mobilnettbanken. Du blir villedet til å trykke på en lenke og oppgi påloggingsdetaljer, som kriminelle kan utnytte.
• Svindel med kontonummer: Svindlerne lager en e-post fra en av firmaets faste leverandører, og opplyser om at fakturaer heretter skal betales til et annet kontonummer.
• Fakturasvindel: Svindlerne lager en faktura fra en av firmaets faste leverandører, hvor det eneste som skiller fakturaen fra en ekte faktura fra leverandøren, er kontonummeret.

Hvordan skille falsk eller ekte?
Svindlere er ofte proffe, og ved første øyekast kan det se ut som du er inne på den offisielle hjemmesiden til eksempelvis skatteetaten, posten eller banken din. Men, egentlig er du på en forfalsket svindelside. Svindlerne vil gjerne ha opplysninger om ditt kredittkort, passord eller påloggingsinformasjon.

En god porsjon skepsis og et våkent blikk for detaljer gjør at du kommer langt i å beskytte deg.

Vær derfor på vakt og oppgi aldri personopplysninger, kontoopplysninger, kortinformasjon, kundenummer og koder basert på en e-post eller telefon du har fått, eller på nettsider som du opplever som tvilsomme.

Noen gode råd
Hvem som helst kan ha en dårlig dag og klikke i vei uten å tenke seg om. Så her er noen gode råd som hindrer deg i å bli lurt.

• Ikke klikk på lenker i e-post: Åpne en ny nettleser og skriv inn adressen til nettstedet du vil logge deg på.
• Sjekk nettadressen – kan du stole på den?
• Sjekk alle lenker: Ta musepekeren over lenken og studer adressen som kommer opp nede i venstre hjørne i nettleseren din – kan du stole på den?
• Sjekk alle e-poster: Se på avsenderens adresse – kan du stole på den?
• Skal du taste inn personlige opplysninger i en nettside, se etter det grønne hengelåsikonet helt til venstre i adressefeltet i nettleseren. Er det ikke der, er det fare på ferde.
• Sjekk språket og rettskrivingen. Mange svindlere holder til i utlandet og må bruke oversettelsesprogrammer for å skrive norsk, noe som ofte gir en tekst full av feil og dårlig grammatikk. Alle kan skrive feil, men mange feil er et rødt flagg.
• Bruk antivirusprogram og brannmur.
• Høres det for godt ut til å være sant, er det som regel det. Du har trolig ikke vunnet det milliardlotteriet i EU som du aldri har spilt på. Har du ikke kjøpt lodd, får du ingen gevinst.
• Og til sist: Ikke stress. En e-post må aldri besvares på sekundet. Synes du noe skurrer, ta deg tid til å lese en gang til. Og dersom du trenger å forsikre deg om at noe er ekte, ring til avsenderen av e-posten for å høre om de faktisk har sendt deg en epost.

Er du fortsatt i tvil
Dersom du har klikket på lenker og oppgitt personlig informasjon og er i tvil om siden var ekte, ta kontakt med vårt kundesenter så snart som råd.

Trygg bank
God informasjonssikkerhet og trygge banktjenester er svært viktig for oss i Sparebanken Møre. Vi ønsker derfor å bidra til at kundene våre etablerer gode hverdagsrutiner på nett og har nok kunnskaper til å treffe riktige beslutninger.