AgriMare Bio skal drive med landbasert oppdrett av børstemark i stor skala. Og det skal de gjøre ved å utnytte høyverdig slam fra oppdrettsanlegg. Børstemarken inneholder marint protein og fett, som igjen skal brukes i fôr til oppdrettsnæringen.

– Vi drømte aldri om å bli gründere, men nå er vi helt hekta. Vi tenker på børstemark, forretningsplaner og pilotprosjektet døgnet rundt, og den største drømmen er å få jobbe med dette på fulltid, sier de tre gründerne bak AgriMare Bio, Lene Stenseth, Charlotte Thunes Hansen og Emma Lovise Sunde. 

De er én av tre finalister i kompetansereisen NÆRINGSTEFT, der vinneren kåres under Sparebanken Møres investorkonferanse Børs & Bacalao 8. mars. Vinneren får én million kroner. Vi treffer AgriMare Bio inne hos Ålesund kunnskapspark.  

– Som deltager i NÆRINGSTEFT er vi så heldige å ha gratis kontorplass her i noen måneder. Her har vi jobbet nesten døgnet rundt siden vi kom til finalen, sier en smilende Charlotte Thunes Hansen.

De tre gründerne møttes da de studerte biomarin innovasjon ved NTNU Ålesund. AgriMare Bio startet som en studentbedrift i 2016, og i fjor høst etablerte de aksjeselskap.

Børstemark er en delikatesse
Børstemark er en saltvannsmark, og er godt kjent av mange fiskeinteresserte som vil ha napp hos sjøørreten. AgriMare Bio vil drive landbasert oppdrett av denne godbiten.

– Hvordan kom dere på ideen?

– Vi var i praksis hos et oppdrettsanlegg og der tok vi bunnprøver, som viste seg å inneholde mye børstemark. Børstemarken er en delikatesse for blant annet ørreten og dermed velegnet som fôr, forteller Emma Lovise Sunde. – Den fantastiske nyheten er jo at børstemarken kan erstatte dagens fôr, som i gjennomsnitt inneholder 70 prosent vegetabilske ingredienser. Hvert eneste år legger den globale akvakulturnæringen beslag på enorme mengder med vegetabilske råvarer.

Og dermed begynte forretningsideen å ta form.

Emma Lovise Sunde forklarer ivrig hvor viktig det er for AgriMare Bio å bidra til en bærekraftig fremtid. – Erstatter vi disse plantebaserte ingrediensene med børstemark, vil vi frigjøre store landområder, som heller kan brukes til mat for mennesker. Vi vet at verdens befolkning øker og innen 2050 må matproduksjonen øke med hele 60-70 prosent for å opprettholde dagens situasjon. Her i Norge er vi nødt til å femdoble produksjonen av oppdrettsfisk, som igjen fører til større etterspørsel etter fôr og det blir store mengder slam fra oppdrettsanleggene.

De tre gründerne snakker ivrig om å ta ansvar for miljøet, om å ta vare på verdifulle ressurser og hvor viktig det er å tenke nytt.   

– Og det er nettopp det vi har gjort. Bare tenk på dette: Vi kan årlig produsere over 154 ganger mer enn produksjonsvolumet av soya på samme areal. Vi kan være med og løse de globale utfordringene vi står overfor med økt behov for protein. Det gjør vi ganske enkelt ved å utnytte og resirkulere verdifulle ressurser i form av høyverdig slam fra akvakultur, som i dag er en miljøutfordring, forklarer Lene Stenseth engasjert.

AgriMare Bio har allerede fått anerkjennelse for forretningsideen og har høstet flere priser. De er medlem i den biomarine klyngen, Blue Legasea, og både ÅKP og Sintef Ocean er viktige samarbeidspartnere.  Og de har et solid styre, som har tro på forretningsideen.

– Vi samarbeider også med Atlanterhavsparken og er nå straks i gang med vårt pilotprosjekt. Det skal bli kjekt å komme ned i fjæra, bli skitten på hendene og samle inn børstemark, ler de tre, som alle har vokst opp ved sjøen.

Nærmere drømmen
De tre gründerne er sikre på at AgriMare Bio har et gigantisk markedspotensial. Bare i Norge finnes det 726 ulike arter børstemark. – Du kan bare tenke deg hvor mange som finnes i resten av verden. Her er store muligheter til å tjene penger, ta for eksempel den enorme industrien som ligger i oppdrett av scampi. Og bare på lakseoppdrett i Norge er det et salgspotensial for laks på 16,5 milliarder kroner, sier de tre.

– Vi har vært kjempeheldige og er glade og stolte over å få være med på denne kompetansereisen. Gjennom NÆRINGSTEFT har vi lært veldig mye, knyttet nye kontakter og fått større nettverk, sier Emma Lovise Sunde, som sammen med de to andre er utålmodig etter å komme videre. Til å gjøre det trenger de kapital. Å vinne en million kroner i NÆRINGSTEFT ville vært midt i blinken. Akkurat nå jobber to deltid, mens den tredje studerer økonomi og ledelse.

– Vi ønsker å jobbe hundre prosent med dette, og er mer enn hundre prosent klare til å gjøre det, sier en samstemt trio.  

Les mer om de to andre finalistene i NÆRINGSTEFT her:
BagID
Alliansen Seaweed