Gå til sbm.no
Sjeføkonom i Sparebanken Møre, Inge Furre.Sjeføkonom i Sparebanken Møre, Inge Furre, forteller at hovedårsaken til at styringsrenten vil bli satt opp er at kapasitetsutnyttelsen og dermed inflasjonspresset i norsk økonomi er blitt høyere.

20. september

Renteøkning

For første gang siden mai 2011 ligger det an til renteøkning i Norge. Dette vil etter alle solemerker skje i forbindelse med Norges Banks rentebeslutning torsdag 20. september.

Hovedårsaken til at styringsrenten vil bli satt opp er at kapasitetsutnyttelsen og dermed inflasjonspresset i norsk økonomi er blitt høyere.

Ekstraordinært lavt rentenivå
Rentenivået her hjemme har vært ekstraordinært lavt de siste årene. Dette må sees i sammenheng med behovet for å motvirke de negative konsekvensene av oljekrisen, lav inflasjon i Norge og til dels negative renter hos våre handelspartnere. Flere sentralbanker har imidlertid begynt prosessen med å normalisere rentenivået. Ikke minst gjelder dette i USA der det ligger an til ytterligere to renteøkninger innen årsskiftet.

Gradvis høyere rente
Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport som ble lagt frem i forbindelse med rentebeslutningen i juni tilsa at styringsrenten vil bli satt opp med 0,25 prosentpoeng i september. Videre indikerte den renteøkninger i mars og september neste år, samt to økninger i 2020 og 2021. Siden dette har oljeprisen steget, kronekursen svekket seg og inflasjonen tatt seg opp. Det ligger derfor an til at rentebanen vil bli hevet noe i Pengepolitisk rapport 3/18, som legges frem på torsdag. I så fall vil banen indikere to til tre renteøkninger hvert år fra 2019. I tillegg vil den sannsynligvis indikere en relativt høy sannsynlighet for at renten kan bli økt igjen allerede i desember 2018.

Høyere vekst
Utsiktene til en begynnende oppgang i rentenivået må sees i sammenheng med at den økonomiske veksten i Norge har tatt seg vesentlig opp siden begynnelsen av fjoråret. Videre har ledigheten falt som følge av høyere etterspørsel etter arbeidskraft og betydelige omstillinger i arbeidsmarkedet. Dette har ført til økt optimisme blant bedrifter og husholdninger. Ut fra den informasjonen vi nå har ligger det an til en produksjonsvekst i fastlands-Norge de nærmeste årene opp mot 2 ½ prosent. Også høye boligpriser og høy gjeld i husholdningssektoren trekker i retning av økt rente.

Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport som ble lagt frem i forbindelse med rentebeslutningen i juni, tilsa at styringsrenten vil bli satt opp med 0,25 prosentpoeng nå i september.

Bredt basert oppgang
Oppgangen i norsk økonomi er bredt basert. For det første ser vi klare tegn til oppgang i oljerelaterte næringer. Dette skyldes økningen i oljeprisen siden 2016, gode internasjonale konjunkturer, flere nye prosjekter og lavere investeringspriser. Bedringen vil ha betydelige ringvirkninger for leverandørnæringene. I tillegg ligger det an til økt privat og offentlig forbruk, høyere tradisjonell eksport og økte investeringer i bedriftene. En viktig forutsetning er at det ikke oppstår en ødeleggende handelskrig.

Usikre renteprognoser
Alle økonomiske prognoser er usikre. Særlig gjelder dette anslag for markedsbestemte variable som aksjekurser, langsiktige renter, valutakurser og råvarepriser. Dette skyldes at all tilgjengelig informasjon til enhver tid er hensyntatt i markedene. Ny informasjon vil derfor kunne føre til betydelige revideringer av prognosene. Dette gjelder også prognoser for renten. Det er derfor viktig å huske på at presisjonsnivået i økonomiske anslag vanligvis ikke gjenspeiler en tilsvarende sikkerhet om utfallet.

Flere artikler i kategorien Makro