sbm.no Gå til sbm.no
Jan Sørbø er advokat, statsautorisert revisor og siviløkonom.Jan Sørbø er advokat, statsautorisert revisor, siviløkonom og holder en rekke kurs om blant annet generasjonsskifte og arv.

Fornuft og følelser

Arv og generasjonsskifte

Hvem skal få huset, hytta eller familiebedriften? Hvem overtar gjelda? Kan senior gi fra seg familiebedriften til junior og samtidig beholde kontrollen?

Hvordan sikre at arv og generasjonsskifte gjennomføres uten et himla bråk og ubotelige familiefeider?

– Veien fra oppgjør til opprør kan være kort. Arv generelt, og ikke minst arv knyttet til et generasjonsskifte, kan sette sterke følelser i sving, sier advokat, statsautorisert revisor og siviløkonom Jan Sørbø.

Ingen fasit
Med generasjonsskifte menes at en eller flere arvinger fra neste generasjon i familien overtar eierskapet i familiebedriften. Det finnes ingen fasit eller en nøyaktig oppskrift på hvordan dette skal gjøres.

– Men det er ofte de samme problemstillingene som går igjen, sier Sørbø som driver Riid Advokatfirma, revisjonsselskapet Moa Revisjon og som holder en rekke kurs om temaet generasjonsskifte og arv.

Et generasjonsskifte handler også om skattemessige spørsmål og juss, og kanskje også om barna skal få utstedt A- eller B-aksjer. Men mest av alt handler det om fornuft og sterke følelser. Tuftet på Sørbøs erfaringer er dette hans tips og råd til en best mulig prosess rundt et generasjonsskifte:

1. Alle må involveres
Partene har sine særinteresser og alle berørte bør involveres og lyttes til. Prosessen må oppleves som åpen og rettferdig for partene. Oppleves den som urettferdig, vil den kunne skape familiekonflikter i lang tid fremover. Det er partenes opplevelse av prosessen som er viktig.

2. Planlegg tidlig
Start prosessen tidlig. Det er gjort undersøkelser (EU) som viser at det ofte tar fem år å overføre et reelt eierskifte, altså å flytte makten i familiefirmaet fra en generasjon til neste. Legg en plan. La sønn eller datter få lede egne prosjekter, eller egen portefølje slik at de bygger opp sin kompetanse og erfaring i en gradvis overgang til mer myndighet og ansvar.

3. Hva er best for bedriften?
Definer og avklar hvilke eierskapsfortrinn man er på jakt etter. For bedriften er det viktig at neste generasjon står for et eierskap som kan utvikle bedriften videre. Hva trenger bedriften for å få det til? Hvilke grep må tas? Hvilket talent kreves? Er det lønnsomt for familiebedriften å la gener alene bestemme hvem som skal overta sjefsstolen? Har den yngre generasjon samme vilje og mulighet til å legge ned like mange timer som foreldrene? Klarer de å stå i stormen når det blåser som verst? Vil arvingens familie akseptere det med dagens sosiale krav til å delta på egne og barns mange fritidsaktiviteter?

     

Et godt tips kan være å rådføre seg med familiebedrifter som har drevet godt i generasjoner, og lære av hvordan disse har håndtert generasjonsskiftene.


4. Hva er best for familien?
Forsøk å avklare hva som er eller vil være best for familien. Det er viktig at man snakker godt sammen på forhånd i familien. Kanskje har arvingene vidt forskjellige interesser om hva de ønsker å gjøre videre i livet.

– Det enkleste er selvsagt å la det skure og gå til man er historie. Da slipper man å oppleve at man kanskje er årsaken til bitre familiekonflikter, men det beste for bedriften er et generasjonsskifte mens eier er oppegående. Et godt tips kan være å rådføre seg med familiebedrifter som har drevet godt i generasjoner, og lære av hvordan disse har håndtert generasjonsskiftene, mener Sørbø.

5. Ulik fordeling av verdier
For noen bedrifter kan den beste løsningen være at bare et av barna overtar. Dette skjer gjerne mens senior har mange gode år igjen. Når arven senere skal falle etter seniors bortgang, kan bedriften ha steget meget i verdi. De øvrige barna vil da kanskje mene at det ene barnet har fått uforholdsmessig stor andel av arven. Eller hva hvis den nye driveren kjører selskapet på dunken? Skal dette barnet da ha like mye som de øvrige barna ved arvefallet?

6. Salg?
Det stilles store krav til en som skal drive en bedrift i dag. Man må være dyktig, dedikert og motivert. For noen er det fortsatt viktig å skulle videreføre det mamma, pappa og kanskje besteforeldrene har bygd opp. Trenden er at stadig færre er villige til å overta familieeide bedrifter. Og stadig færre føler en forventning om å skulle ta over. Derfor er salg av familiebedriften alltid et alternativ som også bør vurderes.

 7. Rådgivere
Bruk rådgivere og spesialister som har kunnskap og erfaring innenfor fagfeltet. De vil kunne etablere et avtaleverk og kvalitetssikre en eierskifteprosess som skaper minimalt med misnøye hos så vel arvingene som Skatteetaten. 

 – Det kan også være smart å bruke rådgiveren til å fronte det hele når en skal fortelle arvingene sine hvordan man har tenkt å gjøre dette. La rådgiveren stå fremst, så kan man si at det er rådgiveren som råder oss til dette, vi må høre på han eller henne og har dere innspill så kom til rådgiveren med det. En rådgiver vil lettere kunne dempe de emosjonelle følelsene og appellere mer til fornuften, det saklige og logiske, mener Jan Sørbø.

Flere artikler i kategorien Næringsliv