Det var slik hun ble møtt, Annik Magerholm Fet, da hun for snart 30 års begynte å jobbe med miljøprosjekter og var ute for å diskutere prosjekter med næringslivet. Miljøutfordringene var der også da, men lite kjent for folk flest – og lite fokusert. Ekstremt mye har endret seg i løpet av den tiden.

Lønnsom bærekraft
I dag snakker alle om bærekraft og hvordan navigere etter FNs 17 bærekraftsmål. Og det å tenke bærekraftig gagner ikke lenger bare jordkloden, men også økonomien til bedriftene.

– Prosjekter vi jobber med nå viser at det er ganske lønnsomt, det gir økt profitt og det gir nye muligheter for nye forretningsmodeller, sier Annik Magerholm Fet, viserektor ved NTNU Ålesund hvor det handler om å skape kunnskap for en bedre verden og i lys av bærekraftsmålene

Doktorgrad
Annik er professor i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.  Hun har doktorgrad i bærekraft i skipsbyggerindustrien, og har vært direktør for NTNUs forskningsområde Bærekraftig Samfunnsutvikling.

Verdikjeden
– Bærekraft har blitt viktig for næringslivet fordi det nå stilles krav i hele verdikjeden. Ønsker en virksomhet å ha miljøstyringssertifikat så må det stilles miljøkrav til leverandør.  Samtidig har miljøinformasjonsloven gitt forbrukeren rett til å be om miljøinformasjon på produkter og tjenester de kjøper. Dermed er det blitt en etterspørsel i verdikjeden som gjør at «alle» forplikter seg til å dokumentere sine miljøpåvirkninger, forklarer Magerholm Fet.

NTNU og bærekraft
NTNU spiller en viktig rolle for å gjøre verden bedre gjennom forskning og det å skape kunnskap. Kunnskap for en bedre verden er visjonen til NTNU. På årets Haramskonferansen om bærekraft, fortalte Magerholm Fet om NTNU og bærekraft.

– I NTNU har vi høye ambisjoner for miljø og klima. Forskning, utdanning og nyskapning er våre bidrag til bærekraft. Kompetanseutveksling med eksterne er viktig, men også det å få etablert langsiktige kompetanseprosjekter i samarbeid med næringslivet, sier professor og viserektor Magerholm Fet.

Biomarin innovasjon
NTNU i Ålesund har fokus på hav, handel og helse. Blant unge er det stor interesse for Biomarin Innovasjon som hadde en søkerøkning på hele 40 prosent. Vinnerne av Sparebanken Møres NÆRINGSTEFT 2018 og en million kroner, AgriMare Bio, er et produkt av den linja.

Sirkulær økonomi
Den tidligere studentbedriften er også et godt eksempel på at fokuset og tilnærmingen til bærekraft gir nye forretningsmodeller. Spesielt basert på prinsipper for sirkulær økonomi som også innebærer at avfall fra en virksomhet kan være en ressurs for en annen virksomhet

Smarte studenter
AgriMare Bio er i dag et AS og målet er landbasert oppdrett i stor skala av børstemark som igjen kan brukes som fôr i oppdrettsnæringa. Selskapet skaper sirkulær økonomi ved å bidra til å løse et stort avfalls og miljøproblem samtidig som de øker tilgangen på bærekraftige ingredienser av høy kvalitet. Konsepter er knyttet til hele ni av FNs 17 bærekraftsmål.

Her kan du sjekke NTNUs aktiviteter i lys av FNs 17 bærekraftsmål.

Utfordringene
På spørsmål om hvilke bærekrafts mål Annik Magerholm Fet mener er mest utfordrende, peker hun på mål nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

– Det er både det vanskeligste, men også det viktigste i mine øyne. Det setter fokus på hele verdikjeden, samt forbrukeren. Skal dette ha «makt» må forbrukeren ha kompetanse til å gjøre de rette valgene og eller stille de rette kravene. Det er utfordringen. Det viktigste fordi det har langsiktige virkninger på det som sendes ut i verden, mener Magerholm Fet.