Og da sikter ikke Kolbjørn kun til den grunnleggende evnen bedriftene har til å tenke nytt, ei heller til løsningene som ble «tvunget frem» av Covid-19. Han applauderer i stor grad innsatsen som legges ned i FNs 17 bærekraftsmål. 

– Vi ser at det jobbes godt hos de ulike bedriftene i regionen for å tilpasse seg kravene som stilles til bærekraftsarbeid. Både fra samarbeidspartnere, potensielle investorer og myndigheter. De fleste har sett verdien av å konsentrere seg om tre-fire mål som treffer de spesielt. Målene bruker de aktivt. Ikke bare i markedsføringen, men også i tilknytning til bedriftenes øvrige målsetninger.  

Grønt ansvar
Og for Sparebanken Møre er bærekraftarbeid helt sentralt, ikke minst i rollen som sponsor. 

– Vi kan ikke utrydde all fattigdom eller sult i verden, men vi har et ansvar til å bidra med det vi kan, understreker Kolbjørn.

– Vi må ta inn over oss at alt vi gjør påvirker. I arbeidet med alle nye kunder er bærekraft et sentralt paramenter, også når vi velger hvilke prosjekter og organisasjoner vi skal sponse eller støtte med utbyttemidlene våre. Dette kommer vi til å stille enda tydeligere krav til i tiden fremover. 

Stor fordel for distriktet
I alt teller avdelingen til Kolbjørn åtte, inkludert han selv. Med ansvaret for bedriftskundene hjemmehørende på Nordmøre og i Romsdal, betyr det at porteføljen deres inneholder et vidt spekter av bransjer. I alle størrelser. Avdelingen spiller også på kompetansen som sitter i bankens ulike bransjegrupper. 

– Vi samarbeider godt med bransjeavdelingene på utvalgte kunder der det blir nødvendig med mer spesifikk bransjekunnskap. Denne organiseringen er en stor fordel for oss og kundene våre. Vi følger kundene hele veien. Selv om de vokser seg ut av regionen, har de fortsatt kundeansvarlige som sitter i Møre og Romsdal, forklarer Kolbjørn.

Eiendom
Porteføljen er som sagt bred, med bedrifter i distriktet som jobber med alt fra strikkegarn og veirekkverk til fiskeoppdrettsutstyr. Men det er eiendomsbransjen som utgjør den største kundegruppen. 

– Vi regner på store og små prosjekter i hele området vårt, og ser at det er et jevnt tilsig av nye eiendomsprosjekter som blir realisert.

Har gjort de nødvendige grepene
Kolbjørn innrømmer at han er litt overrasket over at ikke flere har måttet legge inn årene i løpet av 2020. 

– Vi har få konkurser. Nesten ingen. I tillegg til de statlige støtteordningene, tror jeg den unike omstillingsevnen har vært avgjørende. Flere har gjort de nødvendige grepene for å kutte kostnader. Parallelt har det vært jobbet godt med å finne nye inntektsmuligheter. Bedriftene har vist en egen evne til å tilpasse seg konkurransen. Jeg er imponert!

Fortsatt tøft for flere
For mange bransjer ble det likevel en bråstopp når pandemien traff landet. Kolbjørn understreker at det fortsatt vil være usikkert om alle «står han av» i 2021. Noen dramatikk opplever han likevel ikke.  

– For turistbransjen, som er en sentral næring i vår region, er ikke nødvendigvis omstilling like enkelt. Er det stopp, så er det stopp. Det er likevel vanskelig å se noen dramatikk i forhold til de kundene vi har. 

Verdiskaping langs kysten
Kolbjørn er med andre ord ikke veldig bekymret for bedriftene i regionen, han er mer bekymret for at Møre og Romsdal nå står igjen som landets minste fylket.

– Generelt i samfunnet ser vi jo at det foregår en urbanisering – fra distriktene inn til småbyene, og fra småbyene videre inn til storbyene. Som lokalbank er det viktig at vi bidrar til å skape attraktive arbeidsplasser og infrastruktur som fører til at vi får et mer integrert bo- og arbeidsmarked i fylke.

– Mye av verdiskapningen i Norge ligger langs kysten. Det er viktig at vi klarer å få folk til å bo her. 

Tilbake til normalen
Balansen i næringslivet vil sakte, men sikkert komme tilbake til normalen i takt med koronavaksineringen. 

– Vi trodde nok at 2021 skulle bli normalt. Nå er vi kommet et lite stykke ut i det nye året, og ser at sånn ble det ikke. Vi ser på tallene at de som sleit før koronaen, kommer til å slite når ting normaliserer seg igjen. Med mindre de har funnet et helt nytt konsept, legger Kolbjørn kjapt til.

– Det vil alltid være noen som må legge inn årene, men det vil også være de som finner på nye ting. Denne balansen vil komme tilbake igjen. Samtidig – jo lengre tid det går med veldig lav omsetning, jo verre blir det. Så får vi håpe at de statlige ordningene fortsetter frem til vi oppnår stabilitet i markedene igjen, avslutter Kolbjørn.