Sparebanken Møre tilbyr fastrente også til bedriftskunder, men da vanligvis i form av en renteswap. Renteswap er et litt mer teknisk produkt, men gir samtidig større fleksibilitet for kunden.

Marked
I mai ble Norges Banks styringsrente satt til null for første gang i historien, og resten av rentemarkedet nådde et absolutt bunnpunkt. Siden den gang har styringsrenten lagt i ro, mens swaprentene, de rentene en bedrift kan binde renten på, har beveget seg noe oppover.

Årsaken til dette er at swaprentene reflekterer markedsforventningene frem i tid, og sentimentet i dagens marked er noe mer positivt enn i mai. Dagens swaprenter øker jo lengre løpetiden er, fordi markedet forventer at den flytende renten (3 mnd. Nibor) skal stige de neste 10 årene fra dagens nivå på rundt 0,30 prosent til rundt 1,25 prosent. Hos Sparebanken Møre kan bedrifter få en fast rente på mellom 0,62 prosent og 0,92 prosent, avhengig av hvor lang løpetid som er ønskelig. Dette er renter man betaler istedenfor flytende rente (3 mnd. Nibor) og en kundespesifikk margin vil derfor komme i tillegg.  

Hva er renteswap?
Rentesikring innebærer å låse renten for hele eller deler av lånet i en avtalt periode. De fleste kjenner nok til konseptet med fastrentelån på personmarked, der man får en fast rente i en valgt periode på normalt 3, 5 eller 10 år. Vi tilbyr også fastrente til bedriftskunder, men da vanligvis i form av en renteswap. Det er et litt mer teknisk produkt, men gir samtidig større fleksibilitet for bedriften.

En renteswap er rett og slett et bytte av rentebetingelser, der de fleste bedrifter ønsker å bytte vekk flytende rente mot å få en fast rente. Marginen som er knyttet til lånet blir ikke omfattet av en renteswap, og vil komme i tillegg til den faste renten i renteswappen. Dette er den største forskjellen fra et tradisjonelt fastrentelån, der både markedsrenten og marginen er låst i avtaleperioden.  

Fleksibelt produkt
En renteswap er et separat produkt fra lånet. Gjør man endringer på lånet, vil dette dermed ikke påvirke renteswappen. Kunden kan fritt velge bindingstid fra ca. 1 år og opptil 15 år, og det kan avtales fremtidig oppstart, f.eks. dersom man har et byggelån som skal konverteres frem i tid. Nedbetalingsstrukturen kan endres eller avsluttes når som helst, men da blir det beregnet over-/underkurs på samme måte som i et fastrentelån.

Overkurs (tap) oppstår dersom swaprenten i markedet for gjenstående løpetid er lavere enn avtalt fastrente, mens underkurs (gevinst) oppstår dersom swaprenten i markedet for gjenstående løpetid er høyere enn avtalt fastrente. 

Argument for rentesikring

• Overordnet: For å oppnå ønsket renterisiko i henhold til selskapets finans- og risikopolicy
• Hovedmotiv: Forutsigbarhet i rentekostnader, fremfor å prøve å slå markedet
• Stabilitet i rentekostnader: Muliggjør bedre planlegging, budsjettering og gjennomføringsevne
• Forsikring: En forsikring mot renteoppgang i avtaleperioden

Hvem bør rentesikre?

• Bedrifter som har lånerenter som en stor andel av kostnadene
• Bedrifter som ikke tåler høyere rente, f.eks. bedrifter i etableringsfasen eller bedrifter i et presset marked
• Bedrifter som har kontraktsfestede inntekter
• Bedrifter som har lange lån med sikkerhet i lange eiendeler, f.eks. eiendomsbedrifter

Hvorfor sikre nå?

• Historisk lave renter
• Begrenset nedside siden vi nærmer oss 0. Det er teknisk mulig å ha lavere renter enn 0, men vi mener det er en stor terskel 
• Relativt flat rentekurve, altså liten forskjell mellom de korte rentene og de lange rentene

Nivå
I dagens marked kan man velge å betale følgende faste renter (kundespesifikk margin vil komme i tillegg):