Gå til sbm.no
Fra venstre Kristin Waagen, Ivar Nesset, Mette Kamsvåg, Gunhild Sjøvik, Anniken Fjelberg, Kine Berild Norheim, Knut Flakk, Terje Krøvel og Bjørn Gjerde. Foto: Tone Molnes

Fagjuryen i NÆRINGSTEFT:

Vet hva som kreves av en gründer

Denne gjengen har til sammen startet opp hundrevis av selskaper. Nå skal de velge hvem som får en million kroner for å realisere sin forretningsidé.

Er det noen som vet hva som skal til for å skape gull av gråstein, så er det årets fagjury i NÆRINGSTEFT. De har allerede gjort de fleste feil som finnes, og kjenner godt til de vanligste fallgruvene for oppstartsbedrifter – og hvordan man kan unngå dem. Snart setter de seg sammen for å diskutere seg fram til hvem som skal vinne en million kroner i finalen.

Oppskriften på suksess
– Alle mennesker gjør feil, ikke minst gründere. Det som teller er hva du lærer av det. Vi

håper å bidra med kunnskap som kan hjelpe nye bedrifter i gang, sier Anniken Fjelberg, seriegründer og medlem i juryen i årets NÆRINGTEFT.

Jurymedlem Knut Flakk understreker at du som gründer må ha klokketro på din egen ide.

- Samtidig må du ikke bli «blind» for utfordringer og mangler. Vær realistisk og gjør et grundig forarbeid, da øker sjansen for å lykkes, sier han.

Bredt sammensatt jury
Årets fagjury i NÆRINGSTEFT består av ti personer med svært variert kompetanse og erfaring, noe som gir et utmerket grunnlag for gode diskusjoner rundt årets gründere.

– Vi har plukket ut meget dyktige folk fra hele fylket, fra forskjellige næringer og med ulik bakgrunn. De er gründere, investorer, akademikere og næringslivsfolk med god kompetanse på oppstartsbedrifter, forteller Linda Rafteseth Grimstad, prosjektleder for Næringsteft i Sparebanken Møre.

Juryen består av Ivar Nesset, Mette Kamsvåg, Knut Flakk, Kine Berild Norheim, Anniken Fjelberg, Kristin Waagen, Gunhild Sjøvik, Monica Rolfsen, Bjørn Gjerde og Terje Krøvel.

Les mer jurymedlemmene her

Bak disse dørene bestemte juryen hvem som gikk videre til finalen.

Velger vinneren i finalen
Juryen startet sitt arbeid i forkant av semifinalen, der ti kandidater kjempet om en plass i finalen.

– Da hadde juryen lest forretningsplanen til alle ti, og møttes for å diskutere kandidatene, før alle kandidatene «pitchet» sine ideer foran jury og publikum. De tre som fikk flest stemmer i juryen gikk videre. Nå gjenstår kun finalen.

– Det er en godt sammensatt jury. Det er artig med god kompetanse og ulike perspektiver, og de blir spennende når vi skal diskutere oss fram til hvem av finalistene som bør få en million kroner, sier Mette Kamsvåg, som har styreverv og er rådgiver for en rekke store selskaper.    

Bjørn Gjerne fra MRB er formann i juryen, og imponert over kvaliteten på årets NÆRINGSTEFT deltagere. Foto: Tone Molnes

Høyt nivå
Bjørn Gjerde er formann i årets jury. Han mener kvaliteten i toppen av årets NÆRINGTEFT er høyere enn i fjor.

Dette inntrykket ble forsterket etter presentasjonene de leverte i semifinalen, som alle var veldig gode innsalg, sier Bjørn, partner og daglig leder i MRB.

Vi ser at flere deltakere som var med i fjor, har kommet lenger i år. NÆRINGSTEFT er viktig fordi vi trenger flere bedrifter, både lokalt og i Norge. Vi ønsker å hjelpe flere opp og fram her i regionen, og vi tror at når flere lykkes, vil andre bli inspirert og tørre å satse, mener Terje Krøvel, divisjonsleder for næringsliv i Sparebanken Møre. 

Avgjørende å skille seg ut
For å lykkes i NÆRINGSTEFT må du klare å vekke interesse og skape engasjement hos andre. Det er en stor fordel at idéen din er nyskapende, og at du skiller deg ut. Du bør presentere teamet som kan utvikle idéen videre, vise at du kan skaffe kapital, og at du har en tydelig plan. Men det aller viktigste er at det finnes et marked for det du skal selge, og at det ikke er lett å kopiere over tid, sier Krøvel.

Kristin Waagen fra Tingvollost sier at skal du lykkes, må du virkelig ville det og ha selvtillit. Foto: Tommy Rustad

Pengepremier betyr mye 
Jurymedlem Kristin Waagen fra Tingvoll er ostebonde på familiegården Saghaug Gard i Tingvoll. Her er hun medgründer i familiebedriften Tingvollost, kjent for blåmuggosten Kraftkar, som ble kåret til verdens beste ost i 2016.

– Ved å være med i juryen får jeg muligheten til å avgjøre hvem som vinner en million kroner. Jeg vet fra min egen tid som fersk gründer at en slik premie vil bety enormt mye for en liten bedrift helt i startgropen, forteller Kristin Waagen, som selv har vunnet en rekke priser i inn- og utland.

Vær tro mot ideen
Kristin er opptatt av at vinnerbedriften skal gi gode ringvirkninger i fylket. Idéen må fungere på lang sikt, slik at prosjektet kan vokse og bli en stabil arbeidsplass. Hun tror at når alle logiske kriterier er på plass, koker det egentlig ned til magefølelsen om hvem som vinner.

Til deg som går med en gründer i magen, har hun følgende råd:

– For å lykkes må du virkelig, virkelig ville det! Som grunder opplevde jeg at det er viktig å ha selvtillit. Du vil få mange gode råd, og det kan være gull. Men du vil også få mange råd som ikke er så gode. Stopp og tenk - og vær tro mot ideen din, mener hun.

Må være et behov i markedet
– Men først og fremt trenger du en idé om et produkt eller en tjeneste som kundene vil ha, som har god nok kvalitet. Jeg tenker ofte «Hvorfor har ikke noen laget dette?», sier Kristin, og føyer til at det burde være et sted man kan sende inn gode ideer.

Kristin skulle gjerne sett flere damer i konkurransen. - Det er fantastisk spennende å skape sin egen arbeidsplass, og jeg vil både oppfordre flere, både kvinner og menn, til å ta sats, sier Kristin.

En innovativ region
– Så vidt jeg vet er jeg den eneste i juryen «utenfra». Med tanke på næringsliv og innovasjon er dette en utrolig spennende region. Sparebankene er en veldig viktig del av kapitalstrukturen i Norge, og jeg syns det er flott at Sparebanken Møre arrangerer NÆRINGSTEFT, sier Anniken Fjelberg, seriegründer og grunnlegger av gründerhuset 657 Oslo.

Anniken Fjelberg fra grunderhuset 657 Oslo har deltatt i mange pitche-konkurranser gjennom flere år. Her fra semifinalen i NÆRINGSTEFT.

Bred gründererfaring  
– Juryen består av meget kompetente medlemmer, og vi har allerede hatt mange gode diskusjoner. Selv har jeg drevet 657 Oslo i snart åtte år, der vi blant annet arrangerer pitche-konkurranser på internasjonalt nivå. Jeg har jobbet tett med mange gründere gjennom disse årene, og har jobbet 25 år innen kommunikasjon og merkevarebygging. Alt dette er god erfaring som jeg tar med inn i juryen, sier Anniken.

Må være god «business» 
Når juryen skal velge vinneren, tar de utgangspunkt i jurykriteriene som er satt av Sparebanken Møre. - De dekker de viktigste kravene til en god kandidat, og til sjuende og sist handler det om markedspotensial og gjennomføringsevne. Finnes det et stort nok behov i markedet? Er det kommersialiserbart? Er forretningsideen god nok? Er det god «business»? Jeg er også investor, og en viktig del av oppstarten er å overbevise investorer, sier Anniken.

Ønsker seg større variasjon 
Hun mener årets kandidater viser godt spenn både når det gjelder ideer og forretningsområder. Hun savner likevel mer fokus på mangfold, og mener det hadde vært fint å få med en større variasjon av ulike bransjer og flere mennesker med ulik bakgrunn - og gjerne flere kvinner.

Oppskriften på suksess 
Anniken forteller at gründere som lykkes har et felles kjennetegn: De er endringsdyktige.

 – En ting er komme i gang. Men ganske raskt blir det helt avgjørende å kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene. Verden endrer seg fortere og fortere, og gründere som ikke evner å justere forretningsmodellen sin, eller pivotere, har mindre sjanse for å klare seg. Det er derfor viktig å trekke veksel på nettverket sitt. Ha troen på deg selv, men benytt deg av andres kompetanse. Ingen klarer å bygge store selskaper alene, sier Anniken.

Å gjøre feil er god læring 
– Har du en drøm om å starte noe, så prøv det. Jeg trodde aldri jeg kom til å bli gründer – men ble bitt av basillen da jeg først prøvde. Det kan likevel være tøffe tak. Du bør derfor ta forhåndsregler, og du bør kunne tåle en vinternatt. Med god planlegging går det oftest bra, sier hun.

– Alle mennesker gjør feil, det er en del av læringsprosessen. Det finnes INGEN gründere som ikke har gjort noen feil, i vår verden skjer det selv den beste. Forskjellen på suksess eller fiasko er om du lærer av dine feil – eller ikke, avslutter Anniken.

Knut Flakk, konsernsjef i Flakk Gruppen AS påpeker at det er viktig å gjøre en god jobb i forkant. Terje Krøvel, divisjonsleder Næringsliv i Sparebanken Møre til høyre. Foto: Tone Molnes

Vanskelig valg  
Knut Flakk er enig i at det var en vanskelig oppgave å velge kun tre videre fra semifinalen.

– Det betyr at det er flere gode selskaper blant de som ikke kom med videre. Samtidig var det også noen som kanskje må jobbe mer med å kartlegge markedet de skal konkurrere i, sier Knut Flakk, eier og konsernsjef i Flakk Gruppen AS. Han har lang erfaring fra å etablere, utvikle og drive selskap både i Norge og internasjonalt.

Knut peker på dette som en av de største fallgruvene for gründere.

– Som gründer er det viktig å gjøre en grundig jobb i forkant. Ofte har noen en god idé, men har ikke tenkt eller testet nok før de setter i gang. Det er avgjørende å være så konkret som mulig, og få testet og bekreftet ideen sin. Det gir et viktig fortrinn, ikke minst i denne konkurransen, understreker han.

Se hele bildet  
– Finnes det tilsvarende produkter eller løsninger på markedet allerede - som er like gode eller bedre? Han forklarer at det å ha stor tro på sin egen idé kan være tosidig, og at mange start-ups feiler fordi de ikke ser hele bildet i en tidlig fase. Du må ha sterk motivasjon og drivkraft for å lykkes. Men mangler du realisme, kan det være en kort lykke. Husk at vi lever i et globalt marked der vi i praksis konkurrerer med hele verden, og det kan være vanskelig å få oversikt over alt som finnes der ute, sier Knut.

– Alt dette kommer vi til å borre videre i hos de tre finalistene når vi møtes for å kåre vinneren. Hvor robust er caset de presenterer, sett i lys av alternativene som finnes? Hvor godt greier de å beskytte sin løsning? Da snakker vi om både patent, om hemmelighold av produksjonsprosess og andre prosesser - og hvor lett idéen eller produktet er å kopiere, sier han.

– Fram mot finalen blir det viktig for juryen å få en god dialog med de enkelte finalistene, for å finne ut mer om teknologien og gjennomføringsevnen, sier Knut.

Stikkord

NÆRINGSTEFT

Flere artikler i kategorien Næringsliv