Har du for mange kredittkort kan du få nei på en søknad om boliglån, det kan begrense boliglånet og eventuelle endringer av lånet.

Innføringen av gjeldsregister vil omsider gi bankene og andre långivere en lenge etterlyst og samlet oversikt over privatpersoners forbruksgjeld og ikke minst kredittrammer. Det er kredittrammene – og ikke nødvendigvis saldoen, som er interessant for bankenes vurderinger.

Usikret kredit kan påvirke
– Viser det seg at kunden har tilgang på flere hundre tusen i usikret kreditt gjennom fire-fem kredittkort, vil de fleste bankene være skeptiske. Og kan kanskje ikke hjelpe kunden med et boliglån eller endring av lånet, fordi beregningene da viser at kunden ikke har betjeningsevne for totalpakken, forklarer Elisabeth Blomvik, divisjonsleder for personmarked i Sparebanken Møre.

Lenge etterlyst
– Men for banken, långiverne og forbrukerne er ordningen med gjeldsregistre først og fremst positiv. Den gir en umiddelbar oversikt og et bedre vurderingsgrunnlag i forhold til usikret forbruksgjeld. Bankene og hele bransjen har etterlyst dette i mange år, sier Blomvik.

Eksplosjon i forbruk
Bakgrunn for innføringen er den formidable veksten i forbrukslån de siste årene. I 2016 var veksten på 10 prosent, i 2017 på 16 prosent og i fjor på over 11 prosent. 14 prosent av alle renteutgiftene som husholdningene betaler, går til forbrukslån, og misligholdet er økende.

Les også "Tips for å få en sunn økonomi"

1.juli
Innen 1.juli skal alle selskap som gir usikret kreditt eller forbrukslån til norske forbrukere, levere gjeldsopplysninger til gjeldsportalen som da skal være klar til å rulles ut. Målet er å sikre kredittgiverne en bedre oversikt over økonomien til den enkelte lånesøker. Tjenesten vil gi et bedre grunnlag for å vurdere lånesøknader.

Plikter å sjekke
Når kunden søker om et nytt lån så er banken nå pliktig til å sjekke hvor mye usikret gjeld kunder har fra før ved å gjøre et søk i gjeldsregisteret. Registeret skal være løpende oppdatert. Hvis banken da ser at kunden er over fem ganger inntekten i total gjeld, så skal banken eller kredittgiverne ikke gi dette lånet.

Drukner i gjeld
Manglende oversikt har til nå resultert i at noen privatpersoner har fått mer lån enn de klarer å håndtere og drukner i gjeld. Intensjonen er at man med bedre kredittvurderinger skal forebygge at enkelte får gjeldsproblemer. Det vil også bli tilnærmet umulig å bruke forbrukslån som egenkapital for boliglån, slik noen nok har gjort.

De fleste er ryddige
– Det er viktig å skille mellom boliglånsbanker og andre banker når det gjelder kredittgjeld. For de aller fleste av kundene våre så vil ikke dette påvirke så veldig. De aller fleste har en ryddig økonomi og kanskje et kredittkort eller ingen, sier Blomvik.

For de med presset økonomi kan imidlertid kreditrammer og forbruksgjeld ha noe å si i en totalvurdering av boliglån eller endringer av dette. 

Bra for kunden
– Men til syvende og sist er dette til det beste for kunden. Sparebanken Møre er blant annet opptatt av å gi sine kunder god økonomisk rådgivning. Hvis vi famler i blinde risikerer vi å gi råd som vi ikke burde ha gitt. Nå får vi et mye bedre og sikrere vurderingsgrunnlag også i forhold til rådgivning. Ingen er tjent med å ha gjeld de ikke kan betjene, sier Elisabeth Blomvik.

Bakgrunnen 

Den nye gjeldsinformasjonsloven (2017) åpnet for å etablere gjeldsinformasjonsforetak. Det skal bidra til å gi bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer for enkeltpersoner.

• Det er i dag et sted mellom 200 til 300 selskap som gir usikret kreditt i det norske markedet, men hittil har det ikke vært noe register for usikret gjeld. De tre som har fått konsesjon for å drive gjeldsregister er Evry (Gjeldsregisteret AS), Finans Norge (Norsk Gjeldsinformasjon) og Experian Gjeldsregister AS.
• Foreløpig registreres kun usikret gjeld, det vil si type forbrukslån og kredittlån, og det er kredittrammen som vises i gjeldsregisteret.
• Sikret lån som bolig-, hytte- og billån registreres ikke. Heller ikke statlig lån som f.eks studielån eller krav som restskatt, ubetalte barnebidrag, ubetalte inkassokrav.
• Du som privatperson får tilgang ved å logge inn med Bank ID. Da skal du enkelt se hvor mye usikret gjeld du har, hvilke banker det er fordelt på, og rentesatsen.
• Finansforetak får tilgang, det samme gjør statlige finansforetak som husbanken, statens pensjonskasse, de som yter lån, SSB og finanstilsynet. Inkassobransjen får ikke tilgang.