Gå til sbm.no
Kryptovaluta representert som Bitcoin.Kryptovalutasvindel handler om kjøp og handel av ting du kanskje har liten kunnskap om - som Bitcoin og andre typer kryptovaluta.

Sommeren er tid for

Aktive svindlere

Det er mange ulike metoder som er i bruk, og alle har som formål å svindle deg. Ved å få tak i din ID, bankinformasjon, få deg til å betale ut penger eller lure deg til å investere i noe som ikke finnes. Vær på vakt.

Det har vært advart mot mange ulike svindelmetoder som kriminelle benytter for å lure fra deg informasjon for å få tilgang til pengene dine. Svindelmetoden som vi har registrert tilfeller av den siste tiden er investering i kryptovaluta.

Slik går de frem
De som blir svindlet på denne måten er ofte eldre som blir oppringt med tilbud om å investere i produkt som de har lite kunnskap om – kryptovaluta for eksempel. I tillegg til telefonoppringning har også svindlerne benyttet innlegg på Facebook som ser ut som om avsenderen er seriøse aktører. I disse artiklene har troverdige personer fortalt om vellykkede investeringer i kryptovaluta som har gitt kjapp gevinst. Og hvem ønsker ikke det?

For at du skal kunne opprette kundeforhold og investere, vil de kriminelle ha kopi av pass, bankkort, og gjerne tilgang til datamaskinen din. Gir du fra deg denne informasjonen er det fare på ferde.

Har du først gått på denne limpinnen trenger ikke svindelen å slutte der. I tillegg risikerer du å bli oppringt fra noen som utgir seg for å være representant fra et seriøst selskap, som tilbyr deg hjelp til å få tilbake verdiene dine. Da blir du utsatt for nok et svindelforsøk.

Noen faresignal du kan være oppmerksom på

  • Vær kritisk til kilder for informasjon
  • Vær kritisk hvis du blir kontaktet om noe uventet eller på en uventet måte
  • Er noe for godt til å være sant – så er det nok det
  • Følg gode sikkerhetsrutiner – gi ikke fra deg koder, passord, BankIDen din, bilde av passet ditt eller kortene dine 
  • Ikke la deg stresse på tid – å skape en følelse av hastverk er en kjent metode som blir benyttet av svindlere

Ulike svindelmetoder
Svindlerne finner stadig nye metoder og det er flere typer svindel som dukker opp med jevne mellomrom. Vi oppfordrer alle om å være oppmerksom på disse typene, både på jobb og privat.

  • Investeringssvindel. Innskudd med løfte om store utbetalinger i falske selskap.
  • Kryptovalutasvindel. Kjøp og handel av ting du kanskje har liten kunnskap om som Bitcoin og andre typer kryptovaluta. Svindlerne får deg til å investere i kryptovaluta og tilbyr seg å bistå deg i handelen, og får på denne måten også tilgang til dine innloggingsdetaljer til nettbank, eller kode på kort. Kort tid etter tappes konto for penger.
  • Phising/smishing. «Fisking» etter sensitiv informasjon. Via e-post eller SMS blir du villedet til å trykke på en lenke og oppgi påloggingsdetaljer, som kriminelle kan utnytte.
  • Identitetstyveri. Metoden blir brukt innen blant annet kortsvindel og bestilling av varer i en annens navn.
  • Kortsvindel ved netthandel. Falske nettbutikker som stjeler kortinformasjon og tapper bankkontoen din.
  • Kjærlighetssvindel. En form for bedrageri der en person forledes til å bli følelsesmessig engasjert i en person man aldri har møtt fysisk, og etter hvert manipuleres til å sende penger til.
  • Databedrageri eller direktørsvindel. Svindlerne sender e-post til ansatte og utgir seg for eksempel å være daglig leder i firmaet, og ber ofte om at penger blir utbetalt til en konto i utlandet via en ekspressbetaling.
  • Dataskadeverk eller løsepengevirus, også kaldt «Ransomware». E-post som inneholder lenker og/eller vedlegg kamuflert som en faktura eller betalingspåminnelse som inneholder et virus, som igjen kan kryptere filene på pc-en. I verste fall blir alt på pc-en tapt. Viruset kan også spres videre i nettverket.
  • Svindel med kontonummer. Svindlerne lager en e-post fra en av firmaets faste leverandører, og opplyser om at fakturaer heretter skal betales til et annet kontonummer.
  • Fakturasvindel. Svindlerne lager en faktura fra en av firmaets faste leverandører, hvor det eneste som skiller fakturaen fra en ekte faktura fra leverandøren, er kontonummeret.

Ikke for alle
Finanstilsynet slår fast at kryptovaluta vurderes som uegnet for langsiktig sparing for de fleste forbrukere. Med dette slutter de seg til de europeiske finanstilsynsmyndighetene, som i februar 2018 publiserte en felles advarsel mot kryptovaluta.


Vi oppfordrer alle om å være oppmerksom på disse svindeltypene, både på jobb og privat.

Hvordan skille det falske fra det ekte?   

Svindlere er ofte proffe, og ved første øyekast kan det se ut som du er inne på den offisielle hjemmesiden til eksempelvis Skatteetaten, posten eller banken din. Men, egentlig er du på en forfalsket svindelside. Svindlerne vil gjerne ha opplysninger om kortet ditt, passord og påloggingsinformasjon.

En god porsjon skepsis og et våkent blikk for detaljer gjør at du kommer langt i å beskytte deg.

Vær derfor på vakt og oppgi aldri personopplysninger, kontoopplysninger, kortinformasjon, kodebrikke, kundenummer og koder basert på en e-post eller telefon du har fått, eller på nettsider som du opplever som tvilsomme.

Noen gode råd  
Hvem som helst kan ha en dårlig dag og klikke i vei uten å tenke seg om. Så her er noen gode råd som hindrer deg i å bli lurt.

  • Ikke klikk på lenker i e-post: Åpne en ny nettleser og skriv inn adressen til nettstedet du vil logge deg på.
  • Sjekk nettadressen – kan du stole på den?
  • Sjekk alle lenker: Ta musepekeren over lenken og studer adressen som kommer opp nede i venstre hjørne i nettleseren din – kan du stole på den?
  • Sjekk alle e-poster: Se på avsenderens adresse – kan du stole på den?
  • Skal du taste inn personlige opplysninger i en nettside, se etter det grønne hengelåsikonet helt til venstre i adressefeltet i nettleseren. Er det ikke der, er det fare på ferde.
  • Sjekk språket og rettskrivingen. Mange svindlere holder til i utlandet og må bruke oversettelsesprogrammer for å skrive norsk, noe som ofte gir en tekst full av feil og dårlig grammatikk. Alle kan skrive feil, men mange feil er et rødt flagg.
  • Bruk antivirusprogram og brannmur.
  • Høres det for godt ut til å være sant, er det som regel det. 
  • Får du en SMS med lenke. Se på lenken. Svindlere som sender ut svindel-SMSer, SMiShing, bruker ofte URL-forkortere som f.eks. bit.ly eller goo.gl. Det er da vanskelig å se hvor lenken egentlig går uten å faktisk gå inn på den.
  • Og til sist: Ikke stress. En e-post må aldri besvares på sekundet. Synes du noe skurrer, ta deg tid til å lese en gang til. Og dersom du trenger å forsikre deg om at noe er ekte, ring til avsenderen av e-posten for å høre om de faktisk har sendt deg en epost.

Er du fortsatt i tvil  
Har du klikket på lenker og oppgitt personlig informasjon og er i tvil om siden var ekte, ta kontakt med vårt kundesenter så snart som mulig.

Trygg bank  
God informasjonssikkerhet og trygge banktjenester er svært viktig for oss i Sparebanken Møre. Vi ønsker derfor å bidra til at kundene våre etablerer gode hverdagsrutiner på nett og har nok kunnskaper til å treffe riktige beslutninger.  

Flere artikler i kategorien Privatøkonomi