I ny lov foreslås det at beløpet økes til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp som pr i dag vil bli rundt 2,4 millioner kroner, sier advokat Nils Grytten, partner i advokatfirmaet Øverbø Gjørtz hvor han jobber mye med arverett

Begrenser andre formål 

Har du tre barn og for eksempel etterlater deg 20 millioner kroner, kan du etter dagens regler bestemme at barna kun skal få til sammen tre millioner og for eksempel gi resten til ektefellen eller et veldedig formål.

– Med nye regler økes minstearven til de tre barna til 7,2 millioner. Hvis man da har en ektefelle som skal arve og ikke sitte i uskiftet bo, så er ytterligere fem millioner bundet opp der. Det betyr at pliktdelsarven spiser seg betydelig inn i adgangen til å testamentere og gi til andre formål for arvelater, sier Grytten.

Videreføres
Økningen av pliktdelsarven er kanskje den største endringen i forslaget til ny arvelov. To andre endringer er at den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200 000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes. Og i motsetning til før, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingenes andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

Regjeringen mener forslaget er tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er rettferdig fordeling av arv. I hovedsak videreføres gjeldende arveregler.

Skrotet samboere
Regjeringen har skrotet forslagene fra arvelovutvalget om lik arverett for ektefeller og samboere med felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år. Det betyr at om en samboer dør og ikke har andre slektninger enn en fjern fetter, skal fetteren arve alt, mens en samboer gjennom kanskje 40 år, blir sittende igjen tomhendt.

– Det er nok noen som mener dette ikke harmonerer med at den nye loven skal være tilpasset moderne familiemønstre, sier advokat Nils Grytten.

Rammer kvinner?
Regjeringen har også droppet utvalgets forslag om å øke ektefellens arv fra dagens en fjerdedel til en halvpart. Mange mener derfor at den nye arveloven rammer kvinner.   

– I og med at kvinner gjennomsnittlig lever lenger enn menn og dermed også oftere tar ektefellearv, kan du jo si at det stemmer. Situasjonen er imidlertid ikke forverret fordi loven er videreført. Det er ikke gjort noen endringer når det gjelder samboere og ektefelle, sier Grytten.

At ektefellens andel ikke øker i nytt lovforslag, begrunner regjeringen med at det ville ha gått på bekostningen av barna. Dessuten vil mange av de gjenlevende ektefellene fortsatt ha retten til å kunne sitte i uskiftet bo.

Dramatisk økning
– Hva er eventuelt ditt ankepunkt mot det nye lovforslaget som etter alt å dømme vil bli vedtatt?

– Det som etter min mening er det store tema er om det er riktig å øke pliktdelen så dramatisk som man her har gjort. Man kan jo tenke seg at «dette er mine penger» og at jeg i større grad vil gi dem til hvem jeg vil når jeg dør. Spesielt med tanke på at «barna» som omfattes av pliktdelsarven i hovedsak er godt voksne mennesker, ofte 60 pluss. Kanskje ville det være et behov for i større grad å hoppe over en generasjon. Jeg vil nok tro at en del stusser på at det i stedet for å gå mot en liberalisering gjøres det stikk motsatte; man strammer inn på den faktiske muligheten til å bestemme hvem som skal få det man etterlater seg, sier advokat Grytten.

Selv mener regjeringen at lovforslaget er godt tilpasset dagens samfunn og mer moderne og brukervennlig. Den skal være lett å forstå for profesjonelle aktører og for folk flest.

– Det er også noen prosessuelle forskjeller i det nye lovforslaget ved at man slår sammen skifteloven og arveloven, men det vil neppe ha noen stor betydning for folk flest, mener advokat Grytten.