Januar er måneden for å skaffe seg oversikt, planlegge og lage budsjett slik at 2019 blir et bra år – også økonomisk! For å få mer ut av pengene dine må du skaffe deg oversikt over hva pengene har gått til. Først når du har oversikt over forbruk kan du finne ut hva du kan bruke mindre på og sette deg sparemål.

Få oversikt 
Svært mange får en aha opplevelse når de går gjennom forbruket sitt. Tankene du gjør deg i en slik prosess er et godt utgangspunkt for å finne ut hva du ønsker å bruke mindre på og hvor stort sparepotensialet ditt er. Et godt utgangspunkt for å få oversikt er å gå igjennom kontoutskriftene dine i nettbanken.

Sett opp budsjett 
Du har kanskje gjort det før uten å klare å nå målene du satte deg? Det kan bety at målene du satte deg var urealistiske. Reduser heller målene dine og korriger budsjettpostene underveis.

På nettet finner du mange gratis maler som du kan bruke til å sette opp et budsjett. Du kan også lage ditt eget i Excel eller i Google sheets. Google sheets er gratis og kan deles med andre.

Inntekter
Start med å summere inntektene dine måned for måned. Dette kan være lønn, stipend, trygd, husleieinntekter o.l.

Faste kostnader 
Ikke alle faste kostnader kommer jevnt månedlig. Derfor er det viktig å kartlegge når du har størst utgifter. Typiske faste utgifter er husleie, nedbetaling av gjeld, strøm, forsikring, internett, kommunale avgifter, mobil, transport, strømmetjenester som Spotify og Netflix og andre abonnement. Summen deler du på tolv for å finne ut hvor mye du i gjennomsnitt må sette av til faste kostnader.

Variable kostnader 
Dette er utgifter som du til en viss grad kan påvirke selv. Dette er mat, klær, bensin, service på bilen, utgifter som relaterer seg til ferie og fritidsaktiviteter, frisør, lege- og tannlegebehandling for å nevne noen.

Uforutsette kostnader
Eksempler på uforutsette kostnader kan være at bilen må repareres, kjøleskapet ryker, eller du trenger nye møbler. Det kan koste deg dyrt hvis du må låne penger hver gang slikt skjer. Opprett derfor en konto for buffersparing.

Hva nå?
Nå har du full oversikt over hva du har brukt pengene på i 2018 og jakten på «lommetyver» og unødvendige utgifter starter. 

6 tips for å holde budsjettet

1. Opprett egne kontoer til forskjellig bruk. I tillegg til lønnskontoen din trenger du en til regninger, en til buffersparing og en der du sparer til litt større mål. I tillegg kan det være smart å opprette en felles matkonto for husholdningen.
2. Opprett faste overførsler til kontoene på det beløpet som du har budsjettert til formålet. Opprett avtalegiro på de faste kostnadene der det er mulig.
3. Planlegg innkjøp av mat. Dette er en av de store budsjettpostene og her er det penger å spare. Lag gode handlelister og gjør innkjøp en gang i uken. 
4. Unngå impulskjøp. Planlegg før du handler og spør deg selv om du virkelig trenger det? 
5. Bruk budsjettet aktivt. Sjekk hvor mye du faktisk brukte på de ulike postene i løpet av måneden. Hvor klarte du å holde budsjettet og hvor klarte du det ikke. Juster budsjettet. 
6. Vær tålmodig. Synes du det er kjedelig å leve etter et budsjett kan du minne deg selv på hva du skal oppnå ved å leve etter budsjett.

Lykke til!

Lurer du på hva som er et normalt forbruk?

Sifo (Forbruksforskningsinstituttet) har utarbeidet et referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for husholdninger av ulik størrelse og forskjellig alders- og kjønnssammensetning.

Her kan du legge inn noen få variabler og få beregnet hva som er et sannsynlig budsjett for din husholdning og sammenligne med ditt budsjett. Her finner du link til Sifos Referansebudsjett.