Antall svindelforsøk har økt kraftig de siste ukene. Svindlerne benytter stadig mer sofistikerte metoder for å lure til seg personopplysninger som brukes til å tappe kontoen til offeret. Om en skulle være så uheldig å bli utsatt for svindel, er det veldig viktig å ta kontakt med banken så fort som mulig.

Vi ser at det stadig dukker opp nye metoder for å lure til seg personopplysninger. Her har vi listet opp de mest vanlige: 

Svindel på Facebook
Det er to svindelmetoder vi ser mye på Facebook. Den ene er «Messenger-konkurranse». Det starter med at du får en melding fra en Facebook-venn om du kan sende mobilnummeret ditt. I realiteten er det ikke Facebook-vennen din du snakker med, men noen som har hacket profilen og utgir seg for å være din venn.

Videre inviterer «vennen» din deg til å delta på en konkurranse, og du blir bedt om å oppgi en kode du får på SMS. Denne koden gir svindleren kontroll over Facebook-kontoen din og bruker denne til å svindle andre. For at «vennen» skal kunne overføre premien fra konkurransen, blir en bedt om å oppgi betalingsinformasjon og gjerne også BankID-opplysninger. Disse brukes til å tappe kontoen for penger.

Den andre svindelmetoden, er relatert til kjøp og salg-grupper på Facebook. Svindlerne bruker Messenger til å kontakte personer som har lagt ut salgsannonser. «Kjøper» er interessert i varen, men ber selger om å forhåndsbetale for frakt av varen. «Kjøper» sender så en lenke for betaling av frakt, men i realiteten blir selgers konto tappet når betalingsinformasjon legges inn.

«Du har fått pakke» 
En svindelmetode som er velkjent, er en SMS/e-post om at det er en pakke på vei til deg. I SMS-en blir du bedt om å klikke på en lenke, enten for å spore pakken eller for å betale frakt/tollavgift. Kontoen blir så forsøkt tappet når du legger inn betalingsinformasjon. Mange bestiller pakker på nett nå til jul, men vær kritisk til å klikke på lenker du har fått på SMS og i e-post – selv om du venter på en pakke. Både PostNord og Posten har egne apper for sporing av pakker, bruk heller disse.

BankID-svindel
Vi får regelmessig tips fra kunder om at de har mottatt SMS som forsøker å lure mottaker til å oppgi BankID-opplysninger. Typisk står det i SMS-en at kunden må sikre kundeforhold, kort eller BankID. Kunden blir bedt om å klikke på lenke og logge inn med BankID.

De siste ukene har BankID-tjenesten vært ustabil, noe svindlerne utnytter. Vi ser en økning i SMS-er som har tekster som «Din BankID er sperret..» og «Din BankID er blokkert..» med link til hvordan åpne BankID igjen.

Husk at hverken banken eller BankID vil kontakte deg slik, eller be deg følge en lenke på denne måten. Skal du bruke BankID må du gå til den nettsiden du skal logge på eller til nettbanken direkte. Ikke følge lenker fra SMS og e-poster. Vær mistenksom på situasjoner som er annerledes enn du er vant til, og kontakt banken før du klikker på noe du er usikker på.

Kan man sikre seg mot svindel?
Svindel oppstår i mange ulike former og fasonger. Vi har samlet noen råd til deg som kan hjelpe deg til å unngå og havne i en uønsket situasjon.

• Usikker på du har blitt utsatt for svindel – kontakt banken!
• Oppgi aldri konto- og kortinformasjon, BankID-koder eller passord via e-post, SMS eller telefon, uansett hvem som ber om det. Banken og andre seriøse aktører vil aldri be deg om å utlevere koder og passord i slike kanaler.
• Hvis du har gitt fra deg ovennevnte opplysninger, sperr kort og konti så raskt som mulig.
• Vi vet det kan være fristende å klikke på lenker og vedlegg. Spesielt på mobilen, når man er på farten. Sjekk alltid en ekstra gang dersom vedlegget er av en filtype du ikke kjenner til.
• Sjekk alltid avsender av en melding (e-post eller SMS). Om noe er mistenkelig, og du kjenner at du reagerer – ta en ekstra sjekk. Ring opp avsender.
• Vær oppmerksom på dårlig språk og stavefeil. Men de kriminelle blir stadig flinkere til å produsere troverdige falske henvendelser.
• Vær naturlig skeptisk til informasjon du mottar som prøver å fremkalle følelser av frykt, hastverk eller fristelser.
• Aldri godta aktivering av «innhold» eller «makroer» i Word eller andre Office-programmer, spesielt ikke om dokumentet prøver å overbevise deg om at dette er nødvendig. Dette må du kun godta dersom du er 100% sikker på hvem som har laget og sendt dokumentet.
• Innarbeid gode rutiner for bruk av passord på e-post, Facebook, Instagram og andre sosiale medier – unngå å ha samme passord flere steder. Aktiver totrinnspålogging der det er mulig.