De siste årene har det vært en økning i såkalte phising e-poster og SMS-er som retter seg mot bankkunder, og svindlerne blir stadig mer profesjonelle i sine metoder. Kåre Helvik Morken er leder for avdeling Økonomisk kriminalitet i Sparebanken Møre. Han forteller om to tema som de siste årene har vært brukt i phising e-poster rettet mot bankkunder. 

- Dette er falske forespørsler om legitimasjonskontroll og meldinger om betalingskort som er sperret. Svindlerne utgir seg for å være banken og forsøker å lure kundene til å gi fra seg fødselsnummer, koder, passord og kortinformasjon som de kan bruke til å ta kontroll over kort og konto, forteller Kåre.

Oppdaterte
- Svindlerne følger med og benytter seg av det som til enhver tid er aktuelt. For eksempel har forsendelser av pakker økt betydelig under koronapandemien. Svindlerne sender en SMS eller e-post om at en pakke er på vei. For å spore pakken eller for å betale for manglende porto blir du bedt om å trykke på en lenke for å logge deg inn med koder og passord. I tillegg er det typisk at større utsendelser fra offentlige etater som Skatteetaten blir utnyttet til svindelforsøk.

Råd for å unngå svindel
Kåres aller viktigste råd for å unngå svindel er: Oppgi aldri personlige passord, PIN-koder eller annen BankID-informasjon uansett hvem det er som spør. Banken vil aldri be deg om å oppgi denne type informasjon over telefon, SMS eller e-post.

Opplevd noe mistenkelig?
Har du opplevd noe som du mistenker kan være svindel skal du ikke nøle med å ta kontakt med oss.

- Sammen med våre samarbeidspartnere jobber vi aktivt for å motvirke og stoppe ulike former for svindel. Dette arbeidet blir enklere for oss når vi får kjennskap til mistenkelige aktiviteter, avslutter Kåre Helvik Morken i Sparebanken Møre

Har du gått i fellen og oppgitt personlig informasjon til svindlerne er det to ting du må gjøre aller først:

1. Sperr kortet ditt
2. Meld fra til banken

Her er 7 tips for å unngå å bli svindlet:

1. Oppgi aldri kontoinformasjon, BankID-koder eller passord via telefon, SMS eller e-post – uansett hvem det er som ber om det. Ikke engang til banken din, familie, venner eller andre.
2. Hvis du tror du er utsatt for et svindelforsøk; ikke svar på e-posten eller klikk på mistenkelige lenker. Heller ikke lenker for å melde deg av mottak av e-post eller SMS.
3. Sjekk avsenders e-postadresse mot tidligere e-poster du har fått fra banken. Er du i tvil? Kontakt banken.
4. Still aldri kontoen din til disposisjon for overføring fra ukjente
5. Har du en dårlig magefølelse eller oppdager at du er utsatt for svindel må du ta kontakt med banken med en gang.
6. En effektiv måte for å motvirke slik svindel på, er å sørge for å være kjent med ulike svindelmetoder.
7. Innarbeid gode rutiner for bruk av passord på e-post, Facebook, Instagram og andre sosiale medier – unngå å ha samme passord flere steder.

Her kan du lese om noen av de mest brukte svindelmetodene

• Investeringssvindel. Du blir invitert til å investere, for eksempel i kryptovaluta, og svindlerne tilbyr seg å bistå deg i handelen. De får på denne måten også tilgang til dine innloggingsdetaljer til nettbank, eller kode på kort. Kort tid etter tappes konto for penger. Du kan til og med oppleve å bli ringt opp av svindlerne etterpå, der de utgir seg for å være banken som tilbyr seg å hjelpe deg å sperre kontoen.
• Olgasvindel. Svindlere ringer eldre mennesker og utgir seg for å være banken for å lure dem til å gi fra seg koder, passord og/eller kortinformasjon. Svindlerne bruker deretter informasjonen de har tilegnet seg til å registrere betalinger fra kundens konto(er) eller bruke kortopplysningene på nett.
• Kjærlighetssvindel. Denne typen svindel starter ofte med en henvendelse eller venneforespørsel fra en person gjerne forkledd som en tidligere amerikansk soldat, en suksessfull forretningsperson eller en flott dame. Gjennom samtaler bygges det tillit og følelsesmessig involvering. Deretter oppstår det uforutsette hendelser som gjør at personen i andre enden ber om penger for å løse et problem. Som belønning blir du gjerne lovet et møte.
• Databedrageri eller direktørsvindel. Svindlerne sender e-post til ansatte og utgir seg for eksempel å være daglig leder i firmaet. Svindlerne ber ofte om at penger blir utbetalt til en konto i utlandet via en ekspressbetaling.
• Dataskadeverk eller løsepengevirus, også kaldt «Ransomware». Du mottar en e-post som inneholder lenker og/eller vedlegg kamuflert som en faktura eller betalingspåminnelse som inneholder et virus. Dette viruset kan kryptere filene på pc-en og i verste fall blir alle filene på pc-en tapt, og/eller viruset kan spres videre i nettverket.
• SMS-phishing.  Du mottar en SMS og blir villedet til å trykke på en lenke og oppgi påloggingsdetaljer, som svindlerne kan utnytte.
• Svindel med kontonummer.  Svindlerne lager en e-post fra en av firmaets faste leverandører, og opplyser om at fakturaer heretter skal betales til et annet kontonummer.
• Fakturasvindel.  Svindlerne lager en faktura fra en av firmaets faste leverandører, hvor det eneste som skiller fakturaen fra en ekte faktura fra leverandøren, er kontonummeret.

På nettvett.no finner du mer informasjon om ulike svindelmetoder og hvordan du kan unngå å bli svindlet.