Hver eneste dag blir nordmenn svindlet via internett og telefon. De fleste gangene skjer det fordi vi selv slipper svindlerne til ved å gi dem informasjonen de trenger for å komme seg forbi sikkerhetssperrene. At vi stoler på hverandre er en av styrkene i samfunnet vårt, men noen ganger kan tilliten bli brukt mot oss. Jo mer vi kan om nettsikkerhet og svindelmetoder, jo lettere er det for oss å identifisere svindelforsøkene før vi blir lurt. 

Om den som ringer eller tar kontakt på annen måte virker aldri så profesjonell, stopp opp og tenk. Det kan faktisk være en svindler som ringer. 

Her er noen av svindelmetodene som blir brukt.

Ringer og sier at de er fra banken eller politiet for å hjelpe deg
Svindlerne benytter stadig nye metoder for å skaffe seg informasjon. Den siste tiden er vi kjent med at kunder har blitt oppringt av svindlere som utgir seg for å være fra banken eller politiet. De har en troverdig fremtreden, viser omtanke og har «lokalt» telefonnummer. I telefonsamtalen informerer svindlerne om at kriminelle forsøker å tømme kundens bankkonto, og at de ringer for å stoppe svindelforsøket. Til dette trenger de bl.a. BankID-informasjon. Dersom slik informasjon deles, blir kontoene tømt av den som ringer.

Messenger-svindel - konkurranse
En annen utbredt svindelmetode skjer via Facebook og Messenger og forløper slik: Du mottar en melding fra en person på vennelisten din som ber om å få telefonnummeret ditt. Du blir så invitert til å delta i en konkurranse. For å få din del av gevinsten må du oppgi kortinformasjon og bekrefte med BankID, - gjerne opptil flere ganger fordi noe feiler. Realiteten er at avsender av meldingen har fått kontoen sin hacket av svindlere som nå får tilgang kontoen din. 

BankID-en din er utløpt - må reaktiveres
Du mottar en henvendelse via SMS eller e-post om din BankID. Og du må klikke på en lenke for å fornye den. Bak lenken skjuler det seg en falsk BankID-innloggingsside som svindlerne benytter til å logge inn i nettbank og tømme kontoene. I slike tilfeller er det ingen seriøse aktører som ber deg klikke på en lenke for å ordne opp. 

Annonser/artikler med kjendiser som har investert
Svindlere misbruker både norske kjendiser og aviser i sine forsøk på å skaffe seg informasjon. Du har kanskje sett annonser i nettaviser eller sosiale medier, hvor kjente personer kobles til «suksesshistorier» relatert til investeringer i kryptovaluta. Klikker du på den blir du bedt om å oppgi kontaktinformasjon hvis du er interessert i å vite mer. Deretter vil du bli kontaktet av "meglere" (svindlere) som overtaler deg til å investere. De fortelle deg at du ikke må kontakte banken fordi de vil advare deg mot denne investeringen. Vi erfarer at svindelofrene ofte blir bedt om å laste ned en app som f.eks. Anydesk og Timeviewer som kan gi svindlerne tilgang til alt på telefon og datamaskiner, inklusive passordene dine. Ofrene for denne svindelmetoden er i all hovedsak menn over 50 år. 

Du skal selge/kjøpe varer på Tise
Når du lager deg en profil på Tise velger du også betalingsmåte. Holder du deg til den er du trygg. De aller fleste som oppfører seg godt, men det er noen få som benytter slike handelsplattformer til å svindle. Det finnes mange ulike eksempler på metoder, men her er en typisk: En interessert kjøper - svindleren - kontakter deg og ønsker å kjøpe varen din. For å få betaling for varen må du klikke på en link i en melding. I mange av svindeltilfellene er også falske SMSer fra fraktselskapet Helthjem involvert. 

Typiske tegn du skal være oppmerksom på er:

• Kjøperen vil ta samtalen i en kanal som f.eks. Messenger, WhatsApp eller SMS. Dette kan være et tegn på at svindleren vil unngå Tises sikkerhetskontroller.
• Du blir bedt om å trykke på en link for å motta betaling. Gjør aldri det. Dette er ofte et forsøk på å hente ut informasjon som kortopplysninger.

Svindel i kjøp/salgsgrupper på Facebook
Vi kjenner også til at kunder blir svindlet i salgsgrupper på Facebook. Her blir man bedt om å betale en "fraktforsikring" som de blir lovet tilbakebetalt i kontanter når fraktselskapet kommer og henter varen som selges.

Du selger bruktbilen din på Finn
Like etter at du har merket annonsen med solgt, får du en SMS fra Statens Vegvesen om at du må logge inn for å bekrefte salgsmeldingen, - noe du selvfølgelig gjør. Klikker du på linken og logger deg på den falske siden har de oppnådd det de vil. Svindlerne følger med på bilannonsene og merker seg navn og telefonnummer, og når annonsen blir merket solgt, så sender de SMSen.

Du blir bedt om å fornye Vipps
Du mottar en falsk e-post der svindlere utgir seg for å være fra Vipps. I eposten blir du bedt om å bekrefte informasjon om deg selv for å fortsette og bruke Vipps. Motivet er å få informasjon om deg for å misbruke din identitet til egen økonomisk vinning.

Og her er enda flere svindelmetoder som vi har registrert i det siste:

• Personer som har gjort endringer i Brønnøysundregistrene mottar melding om at endringen mangler signatur, og at de må klikke på en lenken for å signere.
  
• Virker noe for godt til å være sant, så er det som regel svindel. Flere har fått melding om at de har vunnet en iPhone 14 etter å ha svart på noen enkle spørsmål.
  
• SMS fra et inkassoselskap, der du blir bedt om å klikke på en lenke for å sjekke inkassokravet, eller betale et gebyr for å unngå at saken går til inkasso.
  
• Svindel er det også om du får melding om en faktura som er betalt to ganger - og at du må godkjenne med BankID for å få pengene tilbake. 
• Melding om at skattemeldingen er klar med en link du skal klikke på. Det er også svindel. Skatteetaten sender ikke lenker- de ber deg om logge inn på skatteetaten.no.
• Legg på med en gang hvis du blir oppringt av personer som tilbyr deg å investere - og forteller at du kan tjene masse penger. 
• Legg på med en gang om du blir ringt opp av "politiet" som forteller at noen har tatt opp lån i ditt navn, og at du må bekrefte noen detaljer før de kan stoppe svindelen. 

Her er noen råd som kan bidra til at du unngår å bli svindlet

Det er ingen hemmelighet at svindlerne prøver å finne de av oss som de tror eller vet at de har størst sjanse til å svindle. Det er derfor svært viktig med kunnskap om sikkerhet på nett og kjennskap til svindelmetoder. 

• Oppgi aldri konto- og kortinformasjon, BankID-koder eller passord via e-post, SMS eller telefon, uansett hvem som ber om det. Banken og andre seriøse aktører vil aldri be deg om å utlevere koder og passord i slike kanaler.
• Har du gitt fra deg ovennevnte opplysninger, sperr kort og konti så raskt som mulig - og ta kontakt med banken.
     
• Telefonnummeret til kundeservice i Sparebanken Møre finner du på våre nettsider sbm.no. 
• Får du opplyst et telefonnummer fra de som angivelig skal «hjelpe» deg. Ikke ta det for god fisk.

• Vi vet det kan være fristende å klikke på lenker og vedlegg. Spesielt på mobilen, når man er på farten. Sjekk alltid en ekstra gang dersom vedlegget er av en filtype du ikke kjenner til.

• Sjekk alltid avsender av en melding (epost eller SMS). Om noe er mistenkelig, og du kjenner at du reagerer – ta en ekstra sjekk. Ring opp avsender.
• Vær oppmerksom på dårlig språk og stavefeil. Men, de kriminelle blir stadig flinkere til å produsere troverdige falske henvendelser.
• Vær naturlig skeptisk til informasjon du mottar som prøver å fremkalle følelser av frykt, hastverk eller fristelser.
• Aldri godta aktivering av «innhold» eller «makroer» i Word eller andre Office-programmer, spesielt ikke om dokumentet prøver å overbevise deg om at dette er nødvendig. Dette må du kun godta dersom du er 100% sikker på hvem som har laget og sendt dokumentet.
• Innarbeid gode rutiner for bruk av passord på e-post, Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Unngå å ha samme passord flere steder. Aktiver totrinnspålogging der det er mulig.

Kontakt kundeservice om du har spørsmål – vi hjelper deg gjerne.