Arbeidet og kostnadene ved å skaffe seg slike rettigheter vil likevel utgjøre en betydelig faktor i verdisettingen.

Hva er IPR

IPR står for Intellectual Property Rights eller immaterielle rettigheter, og beskriver de ulike formene for beskyttelse av en idé, et produkt, design eller utrykk. Å registrere eierskap over egen idé vil i forskjellig grad forhindre kopiering og etterlikning.

– Patent er det begrepet som er best kjent og leder ofte til en diskusjon om beskyttelsesvurdering. En forundersøkelse utført av en patentingeniør kan spare mye tid og penger for å få en indikasjon om løsningen din kan og bør patenteres, forklarer Arne Mehl, tidligere seniorrådgiver ved ÅKP entreprenørskap. Arne jobber nå som selvstendig konsulent. 

Sammen med Robert Voldnes, seniorrådgiver ÅKP, har de to lang erfaring med å veilede grundere gjennom oppstart og utvikling av bedrifter. De oppfordrer gründere til å gjøre en kost-nyttevurdering før en velger å investere i et patent. Et patent innebærer årlige avgifter og krever aktører som overvåker markedet i de landene en har patent i, mot krenkelser eller kopiering. Dette blir fort kostbart, og bedriften er avhengig av at produktet har en markedsverdi som gir tilstrekkelig økonomi.

Bør tenke strategisk

Er du usikker på om du skal patentere, kan det å sende inn søknad likevel gi deg et strategisk handlingsrom som kan gagne bedriften. Fra innsendt søknad har man 12 måneder beskyttelse før en må hevde eller avstå fra patentrettighet. Dette kan være nok til å kapre et marked og få et forsprang som medfører at konkurrenter avstår fra muligheten.

– Avhengig av hvilket aspekt ved idéen din som har markedsverdi, kan det være gunstig å vurdere alternative beskyttelses-strategier som hemmelighold, publisering, designregistrering eller varemerkebeskyttelse, forteller Mehl.

Gode hjelpere

 Som gründer er det viktig å lage seg en prosess hvor man identifiserer hva det er med produktet ditt som kommer til å selge.

– Her er du avhengig av å ha gode folk som hjelper deg å markere det som appellerer til målgruppe og kundegruppe, forklarer Mehl.

Når idéen og kanskje til og med selskapsnavn begynner å ta form, er gjerne det første steget å sikre seg et eller flere funksjonelle domener. Dette er starten på å signalisere brand ut til offentligheten gjennom navn og logo på nett, altså merkevare. Å ha en offentlig gjenkjennelig merkevare vil bygge under påstanden om at et spesifikt image, navn eller logo, tilhører deg og din bedrift.

Varemerke virker preventivt

En undervurdert og rimelig beskyttelse er varemerket; Unregistered TradeMark™, Registered Trademark ® og Copyright ©. Registrert varemerke gir rett til bruk av TM-, R- eller C-symbolet som signaliserer at bedriften, og bedriftens utrykk er beskyttet.

– De som er ute etter å finne gode ting å kopiere, vil se dette registreringsmerket ved et firmanavn eller logo. Da skygger man unna. Det er som å se vaktselskapets skilt på døra. Det er ikke det første huset du bør prøve å bryte deg inn i, uttrykker Mehl med et smil.

Beskyttelse av design

Om ideløsningen din er bygget på visuelt utrykk bør du vurdere å søke designregistrering. Da vil du kunne få enerett til utseendet og formen på produktet ditt. På Patentstyrets nettside skriver de at det ofte er designet på et produkt som skiller det fra andre på markedet. Produktets design vil også automatisk være beskyttet av åndsverksloven som baseres på opphavsrett. Opphavsrett oppstår idet et verk skapes, men det må kunne bevises at skapelsen er ditt eget verk og et resultat av egen, kreative innsats og kan anses som original.

Må ha kontroll

Under konkurranser som Næringsteft vil du rette noe oppmerksomhet mot deg og idéen din. Om du ønsker patentering, kan det skade søknaden å eksponere ideen sin for mye. Man kan risikere å miste retten til patentering om kunnskapen den er bygget på vurderes som allmenkjent.

– I tidlig fase - og kanskje du skal ta del i konkurranser som Næringsteft hvor det vil være litt presse til stedet - vil du komme i samtale med potensielle kunder, investorer og juryer. Da må du ha en viss kontroll på dette med idebeskyttelse, slik at du tør å fortelle andre om ideen din, råder Robert Voldnes.

Styr unna «family, fools and friends»

Om produktets unike verdi ligger i en unik kombinasjon eller «oppskriften», kan det være strategisk riktig å unngå patentering. Blottleggelse av løsningen din gjennom patentets beskrivelse blir nemlig tilgjengeliggjort for offentligheten. Likevel advarer seniorrådgiverne om å stenge deg inne med idéen, eller å kun forhøre seg med dem i nærmeste krets.

– Er det noe du skal være bevisst på, så er det begrepet «family, fools and friends». Disse er velmenende, men vil kvi seg for å gi ærlige og konstruktive tilbakemeldinger. Du trenger de som stiller utfordrende spørsmål og hjelper deg å forstå kundens behov, målgruppen og produktets reelle økonomiske verdi, forteller Mehl.  

– Det er nok av ressurser hvor man kan finne personer som sitter på spesialkompetansen du selv ikke har, og kan hjelpe deg med å identifisere styrker og svakheter ved idéen din, legger Voldnes til. 

Her kan du starte

Arne Mehl og Robert Voldnes fremhever Hoppid.no og Innovasjon Norge som gode ressurser for etablerere i tidlig fase.

– Vi viser ofte til Innovasjon Norge. De har blant annet en gratistjeneste med en veldig dyktig patentrådgiver som kan bidra til å gjøre en hurtig avklaring og komme med noen råd om hvor du bør begynne. Skal du ha en forundersøkelse med litt større omfang så bør du oppsøke et patentbyrå, råder Mehl.

– Hoppid har også en ordning om å gi midler til tidlig fase, blant annet for å bruke til slike undersøkelser gjennom Patentstyret. Dette er avklaringsmidler ment for akkurat dette, avslutter Voldnes.