Det mest iøynefallende i markedene i forrige uke var at oljeprisen falt kraftig mandag kveld. Dette skyldtes at Israel skal ha informert USA om at landet planlegger å angripe militære mål i Iran. Det ble dermed tilsynelatende ikke gitt signaler om forestående angrep på oljeinstallasjoner eller annen oljerelatert virksomhet. Oljeprisnedgangen førte til at den norske kronen svekket seg.

Den europeiske sentralbanken (ESB) reduserte som ventet sine renter med 0,25 prosentpoeng i forbindelse med forrige ukes rentemøte 17. oktober. Dermed kom sentralbankens innskuddsrente ned i 3,25 prosent. Det ligger an til et ytterligere rentefall fremover. Inflasjonen har falt kraftig og vekstutsiktene er svake. Samtidig gjentok banken at renteutviklingen vil avhenge av de innkomne økonomiske data.

Rentekuttene vil imidlertid ikke få vesentlig betydning for renteutviklingen her hjemme utover hva som allerede ligger i kortene. For det første har Norges Bank allerede lagt til grunn en rentenedgang ute. Dessuten er det norske økonomiske data og utviklingen i kronekursen som i størst grad vil styre renteutviklingen fremover. Særlig vil inflasjonstallene være av stor betydning.

I forbindelse med den siste rentebeslutningen i Norges Bank anførte banken at styringsrenten trolig vil bli liggende på 4,50 prosent resten av året, før den settes gradvis ned fra 1. kvartal 2025. Ifølge rentebanen, som er bankens prognose for styringsrenten, ligger det an til tre-fire rentekutt på 0,25 prosentpoeng neste år. Den norske kronen er imidlertid nå svakere, og regjeringens forslag til statsbudsjett var noe mer ekspansivt enn Norges Bank legger til grunn. Dette trekker i retning av en høyere rentebane. 

I USA har Kamala Harris nå en oppslutning på 50 prosent mot 47 for Donald Trump. Dette ifølge et gjennomsnitt av meningsmålingene. Harris vil ha skattelettelser til folk med lavere og midlere inntekter samt økte bevilgninger til helse- og boligtjenester. En del av utgiftsøkningene vil bli dekket ved å øke selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. Også Trump ønsker skattelettelser. Blant annet vil han redusere selskapsskatten til 15 prosent. Hertil kommer økte bevilgninger til forsvaret. Det er begrenset inndekning.

Med Harris forslag til inndekning vil den amerikanske statsgjelden som er på 35.000 mrd. USD øke vesentlig mindre enn med Trumps opplegg. Trumps politikk vil dermed kunne ansees som mer ekspansiv. Dette vil i prinsippet føre til høyere inflasjon og dermed til økte renter og en sterkere dollar. Når det gjelder vekstutsiktene vil disse likevel neppe bli vesentlig sterkere under Trump. Dette skyldes at han også ønsker høyere tollsatser og utvidet proteksjonisme. Dette vil virke vekst-dempende. 

Det er vanskelig å tallfeste virkningene av verbale valgkamputspill. Videre må større finanspolitiske endringer gjennom Kongressen. Dessuten er den amerikanske sentralbanken uavhengig av politikerne i rentesettingen. Federal Reserve kan derfor i stor grad påvirke den økonomiske utviklingen. I lys av dette er de samlede virkningene av Harris og Trumps finanspolitiske opplegg usikre. Det er derfor neppe grunnlag for å hevde at utviklingen vil bli vesentlig forskjellig under de to lederne.

Tabell 1: Utvalgte nøkkeltall denne uken.

Tabell 2: Endring i utvalgte størrelser (bp for renter). Siste uken (fredag til fredag) og YTD. 

Sjekk våre sider for Børs og marked for mer detaljert informasjon om markedet for aksjer, indekser, valuta og renter.