Når inflasjonspresset er høyt vil sentralbankene heve sine styringsrenter for å dempe etterspørselen etter varer og tjenester og dermed inflasjonspresset. Vi er derfor nå vitne til en global renteoppgang, forteller sjeføkonom i Sparebanken Møre, Inge Furre. Foto: Kristin StøylenSvakere vekst og noe høyere ledighet
I mer enn 70 land er sentralbankenes hovedoppgave å holde konsumprisveksten nær et fastsatt mål. Når inflasjonspresset er høyt vil sentralbankene heve sine styringsrenter for å dempe etterspørselen etter varer og tjenester og dermed inflasjonspresset. Vi er derfor nå vitne til en global renteoppgang.
Blant annet har Federal Reserve i USA, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent.
Forutsigbar pengepolitikk
Her hjemme økte Norges Bank styringsrenten med 0,50 prosentpoeng til 2,25 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 22. september. Hensikten med denne renteøkningen var å dempe inflasjonspresset i norsk økonomi. Videre meddelte sentralbanken at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp i november. Norges Bank ønsker å være forutsigbar slik at husholdninger, bedrifter og finansmarkedene kan tilpasse seg til renteendringer før de faktisk skjer. På denne måten blir pengepolitikken mer effektiv.
Rentebanen
I forbindelse med nevnte rentebeslutning la Norges Bank frem Pengepolitisk rapport 3/2022. Denne rapporten danner det analytiske grunnlaget for rentesettingen og inneholder blant annet en prognose for styringsrenten. Denne prognosen kalles for rentebanen og går frem til 2025. Pengepolitisk rapport legges frem fire ganger i året.
Den nye rentebanen indikerer en renteheving på 0,25 prosentpoeng i november, desember og i mars 2023. Videre er det en viss sannsynlighet for en siste renteøkning i juni. Noen juni-økning blir det imidlertid neppe noe av. Dessuten henger i hvert fall renteøkningen i mars i en tynn tråd. Dette skyldes at utsiktene for norsk økonomi neste år er svake. Å øke renten når produksjonen stagnerer eller faller er uvanlig.
Konsumprisveksten
På den annen side er utsiktene for inflasjonen kraftig oppjustert siden forrige pengepolitiske rapport i juni. Neste år venter Norges Bank en kjerneinflasjon på 4,8 prosent. Kjerneinflasjonen er definert som konsumprisveksten de siste 12 måneder utenom avgifter og energi. Den samlede konsumprisveksten ventes å bli på 4,5 prosent. En høy kjerneinflasjon indikerer at det underliggende prispresset er bredt basert.
Svakere økonomiske utsikter for 2023
En rekke nøkkeltall indikerer at de økonomiske utsiktene ute og hjemme for 2023 er svake. Rentenivået og inflasjonen vil trolig holde seg på høye nivåer en god stund. I tillegg bidrar de vekstdempende virkningene av krigen mellom Russland og Ukraina, herunder oppgangen i energiprisene negativt. Ledigheten i Norge vil derfor trolig øke noe.
Inflasjonsbekjempelse står øverst på sentralbankenes agenda. Det er derfor grunn til å tro at prisveksten etter hvert vil gå ned. På lang sikt ligger det an til at rentenivået vil falle og at den økonomiske veksten kan ta seg opp. Gjeldende rentebane indikerer imidlertid at det neppe blir noe rentekutt i Norge før tidligst mot slutten av 2024.
Usikre prognoser
Det er grunn til å understreke at usikkerheten fremover er uvanlig stor. Norges Bank kan selvsagt ta feil. Sentralbanken beskrev usikkerheten på følgende måte i sin pressemelding 22. september:
"Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt. Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre".
