Renteforventningene i USA og Europa har steget jevnt og trutt siden midten av september. Utviklingen må sees i lys av nøkkeltall som igjen har begynt å overraske på den sterke siden, etter noen svake runder i sommer og tidlig høst. Frykten for en markert oppbremsing har avtatt, noe som har fått markedet til å tro på mer gradvise rentekutt fra sentralbankene. Også i forrige uke steg rentene på begge sider av Atlanteren.  

Også forrige ukes nøkkeltall understøtter at det fortsatt går relativt bra i USA. Fredagens arbeidsmarkedsrapport viste riktig nok at det ble skapt bare tolv tusen jobber i oktober, mot ventet 100 tusen. Tallene må imidlertid tas med en klype salt, da de er innhentet i en måned preget av orkaner og streik. Da bør det heller vektlegges at arbeidsledigheten ble liggende på 4,1 prosent og lønnsveksten på 4,0 prosent. Med en årsvekst i BNP på 2,8 prosent i tredje kvartal ser det dessuten ut til at veksten også holder seg bra oppe. 

I Europa fikk vi også noen nøkkeltall som overrasket på oppsiden. Blant annet var den økonomiske veksten i euroområdet 0,4 prosent i tredje kvartal, mot ventet 0,2 prosent. Samtidig var de foreløpige inflasjonstallene for oktober en tidel høyere enn ventet, med en kjerneinflasjon som ble liggende uendret på 2,7 prosent. Heller ikke her hjemme i Norge var det de store svakhetstegnene å spore i nøkkeltallene. Den registrerte arbeidsledigheten ble liggende på samme nivå som september, med 1,9 prosent på landsbasis og 1,6 prosent i Møre og Romsdal. Trenden i detaljhandelen fortsetter å være ganske sidelengs, selv om vi så en liten nedgang i september. Samlet sett er det lite som tyder på at hovedbudskapet fra Norges Bank vil endre seg mye fra september når det avholdes nytt rentemøte torsdag. Kronekursen er akkurat nå 1,7 prosent svakere enn anslått, og det ligger ikke an til noe rentekutt før (tidligst) i mars. Nye prognoser får vi dessuten først på rentemøtet i desember. 

I aksjemarkedet ble det en litt trøblete uke, tross en innhenting fredag. Selskapene som omtales som "The Magnificent Seven" (Apple, Microsoft, Meta, Alphabet, Amazon, Nvidia, Tesla) utgjør over en fjerdedel av den brede amerikanske indeksen S&P 500 og over halvparten av Nasdaq 100. Utviklingen i disse selskapene er derfor svært førende for det amerikanske aksjemarkedet. Dermed er de også sentrale for aksjemarkedet generelt, ettersom USA vekter 71 prosent (!) i verdensindeksen. Blandede tall fra disse gigantene bidro, sammen med stigende renter, til den svake utviklingen i forrige uke. Uken sett under ett endte S&P 500 og Nasdaq ned om lag halvannen prosent, tross en sluttspurt fredag. En liten oppgang i oljeprisen mot slutten av uken var ikke nok til å redde Oslo Børs fra et ukesfall på 1,2 prosent. 

Denne uken kommer mye åpenbart til å dreie seg om det amerikanske valget. De siste ukene kan det se ut til at Trump har fått et overtak på Harris, i alle fall om man ser til bettingmarkedet. Meningsmålinger og prediksjonsmodeller viser et langt tettere løp, og valget må fortsatt kunne sies å være ganske åpent. Kontroverser og behov for omtellinger kan fort gjøre at det tar både dager og uker før et resultat blir klart. Slik usikkerhet kan naturligvis også medføre svingninger i finansmarkedene. 

Vi skal imidlertid heller ikke glemme sentralbankene. Kommende torsdag er det rentemøte i både USA, Storbritannia, Sverige og Norge. Her er alle utenom Norges Bank ventet å levere rentekutt. Signalene om veien videre vil nok være relativt like - nemlig at den avhenger av løpende utvikling i nøkkeltallene.

Tabell 1: Utvalgte nøkkeltall denne uken.

Tabell 2: Endring i utvalgte størrelser (bp for renter). Siste uken (fredag til fredag) og YTD. 

Sjekk våre sider for Børs og marked for mer detaljert informasjon om markedet for aksjer, indekser, valuta og renter.