Det amerikanske presidentvalget endte med en overraskende klar seier til Trump. Med 94% av stemmene talt opp er status at Trump har 312 valgmenn mot Harris' 226. Videre har han også et rent stemmeflertall, med 51,3 prosent av stemmene. Republikanerne vil også ta over makten i Senatet, mens det ennå ikke er avgjort hvem som får flertall i Representantenes Hus. 

Effekten av Trumps politiske retning er omtalt i tidligere kommentarer. Kort oppsummert vil både økte tollsatser og strengere innvandringspolitikk kunne trekke i retning av høyere prisvekst og dermed høyere renter. I samme retning trekker utsikter til et høyere budsjettunderskudd og dermed økt lånebehov for den amerikanske staten. Videre er intensjonen om å redusere selskapsskatten i utgangspunktet positivt for aksjemarkedet og aktivitetsnivået i amerikansk økonomi, i alle fall på kort sikt. 

Markedsbevegelsene ble om lag som ventet, gitt utfallet. Samtidig var nok mye av bevegelsene tatt ut på forhånd. De siste ukene har rentene steget og dollaren har styrket seg. Selv om deler av dette skyldes en økende sannsynlighet for republikansk seier, er det også et bakteppe hvor frykten for en amerikansk oppbremsing har avtatt. I forrige uke var det samlet sett ikke de helt store bevegelsene i amerikanske renter eller dollaren. Aksjemarkedet steg imidlertid markert, og S&P 500 og Nasdaq endte opp henholdsvis 4,7 og 5,4 prosent. Tesla-aksjen har steget over 30 prosent den siste uken, noe som må sees i lys av ønsket om økt toll på kinesiske el-biler og signaler om at Musk er lovet en sentral posisjon i Trump-administrasjonen. 

Den amerikanske sentralbanken kuttet som ventet renten med 25 basispunkter torsdag. Gitt den korte tiden mellom valget og rentemøtet, var sentralbanksjefen naturlig nok tilbakeholden med å omtale effekten av Trumps seier. Samtidig understrekes det at man foreløpig vet for lite om politikken til å tallfeste effektene, som uansett ligger et stykke fram i tid. Rentemarkedet priser inn forventninger om enda et rentekutt i USA i desember. 

Også utfallet av rentemøtene i Sverige og Storbritannia var som ventet. Den svenske Riksbanken reduserte styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,75 prosent. Prisveksten i Sverige har falt raskt, og KPIF (ekskl. renteutgifter) er nå 1,5 prosent. I kommunikasjonen åpnes det for enda et rentekutt i desember. Bank of England reduserte også sin styringsrente med 0,25 prosentenheter, til 4,75 prosent. Det er imidlertid utsikter til at et ekspansivt budsjett vil gjøre at det tar noe lenger tid å få inflasjonen ned til målet, og at dette dermed vil bidra til å bremse den videre rentenedgangen. 

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 4,5 prosent. Slike mellomliggende rentemøter uten nye prognoser blir i praksis ofte en "løypemelding", og hovedbudskapet er fortsatt at renten trolig vil ligge uendret ut året. Inflasjonen har falt litt raskere enn ventet, men samtidig er det to andre forhold som bidrar til at rentekuttet trolig ikke har kommet noe nærmere i tid. Det ene er at renteforventningene "ute" har steget markert, især i USA. Samtidig har kronekursen svekket seg videre, riktig nok mye som følge av en dollarstyrking. Vi tar imidlertid med oss at kronekursen har styrket seg relativt bredt den siste uken. Når det gjelder renteforventninger er markedsaktørene nå om lag på linje med Norges Banks prognose fra september, noe som betyr at de tror på første kutt i mars og at det blir til sammen fire rentekutt neste år. 

Denne uken blir nok betraktelig roligere enn den forrige. Vi starter imidlertid med norske inflasjonstall for oktober allerede kl. 08:00. Her er det ventet at kjerneinflasjonen fortsetter å avta fra 3,1 til 2,9 prosent. Videre utover uken får vi også amerikanske inflasjonstall, samt BNP-tall fra eurosonen og Storbritannia. 

Tabell 1: Utvalgte nøkkeltall denne uken.

Tabell 2: Endring i utvalgte størrelser (bp for renter). Siste uken (fredag til fredag) og YTD. 

Sjekk våre sider for Børs og marked for mer detaljert informasjon om markedet for aksjer, indekser, valuta og renter.