Det er trolig flere årsaker til at flere er negative til de økonomiske utsiktene. Renten er på vei opp, energiprisene er høye, inflasjonen har steget kraftig og det er krig i Europa. Krigen vil åpenbart dempe den økonomiske oppgangen i verdensøkonomien. Likevel ligger det an til vekst i norsk og internasjonal økonomi fremover. Dette skyldes at de enorme penge- og finanspolitiske stimulansene under pandemien, kombinert med en omfattende vaksineutrulling, skapte grunnlag for økt produksjon og etterspørsel etter at de strenge smitteverntiltakene ble avviklet. Det må kunne sies at gjenåpningene av de ulike lands økonomier i hovedsak har gått bra.

Økt produksjon og etterspørsel 
Den samlede produksjonen av varer og tjenester i Fastlands-Norge lå i mars 3 prosent høyere enn før pandemien. Fastlands-Norge er definert som norsk økonomi utenom oljevirksomhet og utenriks sjøfart. Videre har ledigheten her hjemme falt kraftig. I Møre og Romsdal lå den registrerte ledigheten ved arbeidskontorene i april på 1,7 prosent. Samtidig er det vanskelig å rekruttere ønsket kompetanse. Videre er boligprisene rekordhøye og antall konkurser på et lavt nivå. Det er imidlertid grunn til å følge konkursutviklingen nøye nå som støtteordningene i all hovedsak er avviklet. Risikoen går derfor utvilsomt i retning av at antall konkurser vil stige fremover.

Kraftig oppgang i inflasjonen 
Inflasjonen har tatt seg kraftig opp både i USA og Europa siden våren i fjor. Høyere inflasjon fører til redusert kjøpekraft for husholdningene og økte kostnader for næringslivet. Den samlede konsumprisveksten i USA var i april på hele 8,3 prosent. Dette er den høyeste inflasjonen på 40 år. I eurosonen lå prisveksten i mai på rekordhøye 8,1 prosent. De viktigste årsakene til oppgangen i prisveksten er høy etterspørsel etter varer, problemer med å få tak i innsatsfaktorer og arbeidskraft samt høye råvare- og energipriser. Det er heller ingen tvil om at krigen mellom Russland og Ukraina har bidratt til høyere energi- og matvarepriser.

Rentene er på vei opp
For å dempe inflasjonspresset er en rekke sentralbanker i ferd med å øke sine styringsrenter. Blant annet gjelder dette Federal Reserve i USA, Bank of England og vår egen sentralbank. Den europeiske sentralbanken vil trolig følge etter i juli. Etter at Norges Bank økte styringsrenten i mars er denne nå kommet opp i 0,75 prosent. Norges Banks gjeldende prognose for styringsrenten, den såkalte rentebanen, indikerer ytterligere tre renteøkninger i år og fire hevinger i 2023. Den neste renteøkningen vil høyst sannsynlig finne sted i forbindelse med rentebeslutningen 23. juni.

Innsats og kreativitet avgjørende 

Ingen vil bestride at det er stor usikkerhet knyttet til de økonomiske utsiktene. Hvordan økonomiene vil reagere på høyere renter blir av særlig stor betydning. Det er også et faktum at mange viktige rammebetingelser for næringslivet ligger utenfor vår kontroll. Eksempler på slike rammebetingelser er veksten på våre eksportmarkeder, oljeprisen, renteutviklingen samt utviklingen i valuta- og aksjemarkedene. Dette innebærer at vår egen kreativitet og innsats på regionalt og lokalt nivå, herunder eksistensen av et tverrfaglig samarbeide mellom bransjer og akademia, blir desto viktigere og av stor betydning for den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal fremover.