Alger som menneskemat? Med to millioner fra Sparebanken Møre skal Møreforskning samle inn kunnskap og utforske mulighetene fra fjord til bord.

Pengene fra banken skal delfinansiere et PhD-stipendiat (doktorgradsstilling) ved Møreforskning. Møreforskning beskriver tilskuddet som en fantastisk og formidabel gave.
— I instituttsektoren har vi ikke egne PhD-ordninger, så dette er veldig viktig for vår kompetansebygging, sier forskningssjef Agnes Gundersen i Møreforskning.

Mat og dyrefòr
Doktorgradsstillingen skal være en del av prosjektet «energieffektiv prosessering av makroalger i blå-grønne verdikjeder» (PROMAC). Hovedmålet er å fremskaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for energieffektiv og bærekraftig foredling av makroalger til menneskemat til dyrefòr.

— En svært viktig satsing i oppbyggingen av ny kunnskap om en spennende og verdifull biomarin ressurs i Møre og Romsdal, sier forsker og prosjektleder i Møreforskning, Annelise Chapman.

Rødalgepasta
Som menneskemat kan alge for eksempel erstatte salt i maten. I fjor sommer ble det eksperimentert en del med tang og tare på Klippfiskakademiet i Ålesund hvor kokker tilberedte blant annet rødalgepasta, tarepesto, hakket fingertare som kveitetopping, fingertare som smakstilsetter i fiskekraft, eller rødalge som en ekstra spiss på en munnfull vodkashot.

Havrommet
Bakgrunnen for prosjektet er at prognosene for global befolkningsvekst og økning i levestandard vil kreve økt tilgang til mat og fòr. Havet og havrommet antas å ha det største potensialet for bidrag til denne økningen. Den biomarine industrien på Nordvestlandet kan ha en stor internasjonal fremtid og er et viktig satsingsområde når ikke alt lenger går like oljesmurt i fylket og i Norge.

Fra Frankrike
Det er Pierrick Stèvant som skal fylle stipendiatstillingen. Han har lang fartstid innenfor oppdrett generelt og makroalger spesielt fra Frankrike, Skottland og Nord-Norge. Han er nå bosatt og etablert på Sunnmøre. I tillegg til det rent faglige har han tette bånd til Frankrike hvor bruk av makroalger har lang tradisjon. Forskningsprosjektet har en ramme på 35 millioner kroner fordelt på fire år og oppstart i år.

Stipendiatet skal knyttes til utvikling av primærprosesser som vasking, tørking og modning som bevarer råstoffkvalitet og gir ønskede egenskaper som matprodukt eller til videre bearbeiding til for.

Viktig prosjekt
— Et viktig prosjekt som kan komme næringslivet til gode. Kompetanseutvikling er et satsingsområde for banken. Vi ønsker å løfte kompetansen i vårt distriktet og bidra til utvikling i lokalsamfunnet som vi er en del av. Det gjør vi som medspiller i samarbeid med næringslivet, sier Sparebanken Møres banksjef næringsliv Sunnmøre, Terje Krøvel. Krøvel tror at den biomarine klynga LEGASEA har gode muligheter til å utvikle et sterkt næringsliv, skape arbeidsplasser og øke verdiskapningen i regionen.