– Det handler om å øke kunnskapen og stimulere engasjementet om mikroplast blant elever i utvalgte videregående skoler spesielt, men også blant Ålesunds innbyggere generelt, sier Christina Hellevik, en av lederne for prosjektet MIKROFISK som blir drevet av NTNU Ålesund.

Sparebanken Møre støtter prosjektet som er knyttet til forskning på mikroplast og konsekvenser for fisken i vår kystsone.

Unge forskere
16.oktober var tre førsteklasser fra studiespesialiserende på Spjelkavik Videregående skole i sving med forskningen under veiledning av NTNU. De unge forskerne samlet inn sediment-prøver, registrerte posisjoner, filtrerte prøvene og registrerte vekt og typer mikroplast som de fant.

Skoleelevene dissekerte også fisk og en havsule for å se etter makro- og mikroplast i magesekkene. I november er det elevene fra forskerlinja på Fagerlia videregående som skal prøve seg og få økt kunnskap og bevissthet om mikroplast. Foredrag og film om tema er også en del av undervisningen.

Folket forsker
– I dette prosjektet tar vi i bruk «Citizen science», eller folkeforskning om du vil, som konsept til å samle inn data som kan brukes i reell forskning. Det gir skoleelever innblikk i forskningsmetoder og ikke minst bevisstgjør ungdommen på mikroplastproblematikken, forteller Christina Hellevik som er rådgiver for NTNUs strategiske satsingsområder havrom, energi og bærekraft.

Barn og unge kan faktisk bidra stort med innsamling av verdifull forskningsdata og gjøre en like gode jobb som det forskere selv klarer i kvantifiseringen ved for eksempel å telle mikroplast på strender.

Inspirere
– Dagens unge er morgendagens voksne og for å skape endring på en utfordring er det vesentlig å få unge til å ta utdanning og forstå hva forskning er. Et av delmålene for MIKROFISK er følgelig å bevisstgjøre elever på verdens plast- og mikroplast utfordring med en praktisk-teoretisk tilnærming under vingene til et profesjonelt universitet. Nærmiljøet som arena for læring og undervisning i bærekraftig utvikling viser seg å fungere svært bra, forteller Hellevik.

Mikroplast
Mikroplast er mindre enn 5 mm store plastpartikler. Partiklene kan man finne de fleste steder i hele verden fordi mennesket de siste 100 årene ikke har vært spesielt flinke til å ta vare på søppelet sitt. Mikrometer er måleenheten på de små plastpartiklene. 1 mikrometer er ikke større enn 0,000001 millimeter.

Mikroplast omtales mye og ofte i mediene, og det produseres stadig ny forskning. Temaet er komplekst og forskningen er sammenlignet med mange andre fagfelt, kommet svært kort.

Store kunnskapshull
– Det er store hull i kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for handling og politisk styring. Et utsagn som det stadig refereres er at det «innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havet». Det er godt mulig det er sant, men det er like mulig at det er helt feil, sier den andre av prosjektlederne for MIKROFISK, Jakob Bonnevie Cyvin, som har mastergrad fra NMBU hvor han studerte makroplast i mark på havbunnen.

Derfor er han klar på at vi trenger mer kunnskap om både mengden og ikke minst effekten. Men han er også like klar på at vi har kunnskap nok til å være bekymret og vite at vi må handle nå.