En gradvis gjenåpning av økonomien, kombinert med omfattende penge- og finanspolitiske stimulanser, innebærer imidlertid at produksjon og etterspørsel vil kunne ta seg godt opp i 2. halvår og gjennom 2021. Ledigheten vil likevel holde seg høyere enn vi har vært vant til de siste årene.

Sterk produksjonsvekst i 2021
Statistisk sentralbyrå venter en nedgang i fastlands-Norges BNP på 5,5 prosent i år. Videre venter Byrået at ledigheten, målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU), vil være på 6,3 prosent i gjennomsnitt. Neste år ventes imidlertid en vekst i BNP på 4,7 prosent og en ledighet på 5,5 prosent. I fjor var den gjennomsnittlige AKU-ledigheten på 3,7 prosent. 

SSB har lagt til grunn at de mest inngripende smitteverntiltakene gradvis avvikles gjennom 2. kvartal, men at enkelte av tiltakene videreføres lenger. Likevel vil ettervirkningene av disse og nedgangen i internasjonal økonomi trolig føre til at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur frem til 2023. Med lavkonjunktur menes at aktivitetsnivået i økonomien er lavere enn en trendmessig utvikling skulle tilsi.

"Ettervirkningene av smitterverntiltak og nedgangen i internasjonal økonomi, vil trolig føre til at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur frem til 2023".

Kraftig fall i oljeinvesteringene 
De viktigste bidragene til oppgangen vil komme fra høyere privat forbruk, økt eksport fra fastlandet og høyere offentlig forbruk og investeringer. Samtidig ligger det an til et betydelig fall i næringsinvesteringene dersom man ser 2020 og 2021 under ett. Spesielt er petroleumsinvesteringene utsatt som følge av den kraftige nedgangen i oljeprisen. Trolig blir nedgangen i disse investeringene på minst 20 prosent i løpet av toårs-perioden. Hertil kommer ringvirkningene i form av redusert aktivitet i en rekke leverandørnæringer. Regjeringen skal imidlertid i en egen proposisjon til Stortinget legge frem kjente forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri. Disse tiltakene vil kunne påvirke investeringsutsiktene.

Mer positive finansmarkeder
Utviklingen i aksje-, rente- og valutamarkedet styres i stor grad av markedsaktørenes forventninger. At de langsiktige rentene er på rekordlave nivåer skyldes forventninger om at sentralbankene vil holde sine styringsrenter særdeles lave fremover. Videre har stemningen i aksjemarkedene blitt mer positiv de siste ukene. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 20 prosent siden bunnen 23. mars. Dette henger sammen med forventninger om økt inntjening som følge av utsikter til en gradvis gjenåpning av økonomiene. Videre har den norske kronen styrket seg med 10 prosent mot euro siden 20. mars. Dette skyldes at kronen var unormalt svak i en kort periode, betydelige kronekjøp fra Norges Banks side og at risikoviljen i finansmarkedene har bedret seg.

"Som vi har sett utallige ganger kan også forutsetningene bak prognosene raskt endre seg".

Betydelig usikkerhet
Økonomiske prognoser er usikre. Særlig gjelder dette prognoser for markedsbestemte variabler som aksjekurser, langsiktige renter, valutakurser og råvarepriser. Som vi har sett utallige ganger kan også forutsetningene bak prognosene raskt endre seg. Prognosefeil kan skyldes mangelfull innsikt i økonomiske sammenhenger og realiteter, overraskende endringer i den økonomiske politikken, endringer i oljepris og internasjonale konjunkturer eller uforutsette hendelser som internasjonal uro og pandemier. I dagens situasjon er en vesentlig del av usikkerheten knyttet til varigheten av smittevern-tiltakene ute og hjemme. Det er derfor viktig å huske på at presisjonen i økonomenes anslag ikke gjenspeiler en tilsvarende sikkerhet om utfallet.