– Her får jeg et unikt innblikk i samspillet mellom gründere og andre aktører på sin ferd fra idé til realitet, sier Mari Liavaag Holm, som forsker på NÆRINGSTEFT. Hun jobber med en doktorgrad om entreprenørskap ved TEFT-lab på NTNU i Ålesund.

Spennende gründerprosesser
NÆRINGTEFT gir en unik forskningsmulighet fordi det samler mange typer gründere, i ulike situasjoner og fra forskjellige bransjer. Mari følger dem som en vennlig skygge gjennom hele reisen.  

–  Som forsker er det vanskelig å få tak i så mange gründere som er i prosessen. Vanligvis møter man dem først på et mye senere tidspunkt, gjerne etter at de har oppnådd suksess, eller kanskje feilet. Jeg er ikke her for å vurdere NÆRINGSTEFT - jeg bruker prosjektet for å se hva som faktisk skjer og hvordan dette påvirker gründerprosessen, sier hun. 

 –  Å få lov til å følge gründere på denne måten er utrolig spennende, forteller Mari.

Samler data
Som deltakende observatør studerer Mari gründerne underveis i prosessen - men uten å påvirke. Det betyr at hun er tilstede på alle samlinger, møter og arrangement, og samler inn data til forskningen gjennom å lytte og observere.

–  Hva leter du etter?

–  Jeg har ingen ferdige hypoteser eller forutbestemte tanker om hva jeg skal finne. Målet er å fange det som skjer, heller enn å lete etter spesifikke ting. Jeg har naturligvis gjort meg noen tanker. Men jeg ønsker å være helt åpen. Plutselig kan jeg se at det er helt andre ting i spill enn jeg trodde, sier hun.

Ser på helheten
Hun forsker ikke bare på selve gründerne, men på hele «entreprenørielle økosystemer».

–  Jeg ser derfor like mye på aktørene som gründeren møter, som har betydning for om de lykkes. I NÆRINGSTEFT er alle samlet. Både Sparebanken Møre, investorer, inkubatorene, andre gründere, bedrifter og utdanningsinstitusjoner som NTNU – jeg ser alle i system og hvordan de påvirker gründerne sine prosesser, forteller Mari.

Vil avdekke suksessfaktorer
Prosjektet startet som en pilotstudie i første runde av NÆRINGSTEFT.

–  Vi brukte innsikten fra pilotstudien til å jobbe ut prosjektet i andre runde. Nå har vi samlet mer data, og gjort noen betraktninger om hva som skjer når de ulike aktørene møtes, sier hun.

Et viktig mål er å avdekke suksesskriteriene for hvordan man lykkes som gründer. Mari skal forske på dette i hele fire år, og har tre år igjen. Ettersom prosjektet er i en tidlig fase, kan hun ikke si noe konkret om hvilke funn som er gjort. 

Rikt materiale
En doktorgrad skal resultere i tre-fire vitenskapelige artikler med ulike vinklinger innenfor samme tema.

 –  Jeg har allerede gjort meg noen tanker om hva det skal være. Samtidig finner jeg stadig nye ting i dette rike materialet som kan bli svært spennende, sier hun med et smil. Hun tror det blir veldig interessant å se dette opp mot internasjonal forskning, og hva vi kan bidra med vår region.

Med hjerte for regionen
Sunnmøre er allerede viden kjent for kremmerånden. Og med et stort hjerte for regionen, ønsker Mari også å gi et innblikk i den lokale kulturen for entreprenørskap.

– Spørsmålet er om jeg finner ting som er spesielt her hos oss. Gjennom å se på våre særegenheter, kan vi samtidig fremme det som skjer her i regionen internasjonalt. Vi er kjent for å ha en egen måte å gjøre ting på, og jeg ønsker å se på dette fra et forskningsperspektiv. Ved å følge aktørene i NÆRINGSTEFT håper jeg å gi et innblikk i hvordan entreprenørskap skjer her hos oss, sier hun.

Fra innovasjon til entreprenørskap
Tidligere i utdannelsen studerte Mari innovasjon, men har nå dreiet faglig over til entreprenørskap.

– Det er ingen tvil om at vi er innovative her i regionen. Det er allerede studert gjennom såkalt «klyngeteori». Derfor ville jeg også se på entreprenørskapsbiten, på hvordan individet samhandler med systemet, sier hun.  

Mari håper å kunne bidra til å utvikle regionen positivt med det hun finner gjennom å følge NÆRINGSTEFT.

– Som doktorgradskandidat ønsker jeg å publisere forskningen min. Samtidig er jeg veldig opptatt av at vi som akademikere klarer å formidle det vi finner på en god måte.

– Hvordan kan NÆRINGSTEFT styrke gründerånden?

– Her på NTNU tilbyr vi entreprenørskapsutdanning for å kunne bidra til nye bedrifter i regionen, gjennom påfyll av kunnskap. Det er også mye av tanken bak NÆRINGSTEFT. Det er en kompetansereise. Jeg opplever at det skjer noe med gründerne underveis, de finner nye måter å gjøre ting på. Dette er et unikt tiltak for å fremme og løfte entreprenørskap i regionen. NÆRINGSTEFT bringer gründerne ut i lyset, viser dem fram og åpner mange dører, mener Mari.

Hard jobbing
– Gründerreisen er en tøff reise. Det å oppleve støtte er med på å gjøre det lettere, og jeg er imponert over det de blir tilbydt underveis. Det er også fint å se hvordan relasjonene utvikles og hvordan aktørene spiller på hverandre. Jeg er takknemlig for å få være med på dette og se det skje «live»! Det er et halvt år med full fart, der jeg er omgitt av mennesker som jobber hardt med å få fram sine ideer. Det er veldig flott å få være del av, understreker Mari.

Hun har et godt tips til de som tenker på å starte noe selv.

– Snakk med andre, ikke bare tenk selv. Ideer blir til mens man går, mener Mari.

Bærekraft gir håp
Mari påpeker at alle ti semifinalistene i årets NÆRINGSTEFT bruker bærekraftsmålene for å argumentere for sine idéers eksistens.

– Det bringer optimisme for fremtiden, og viser at vi kan bygge bærekraftige næringer fra starten av. De jobber allerede på en trippel bunnlinje – det er veldig interessant å se og en stor gründermulighet for fremtiden, mener Mari.

Vil formidle ny kunnskap
Mari mener at det å skrive en doktorgrad og være entreprenør egentlig er ganske likt. Det er mye jobb, og innebærer mye «tygging» av data - og man må kunne se materialet fra ulike vinkler.

– Det er fint å bidra til at regionen blir sterkere på forskning. Og at det er store muligheter for at innsikten kan bli brukt i praksis, er en stor motivasjon for meg.  Jeg ønsker å gjøre det jeg finner tilgjengelig for alle som kan ha nytte av dette, sier hun.

– Forskningsinstitusjonene må bli enda bedre på formidling. Vår oppgave er ikke bare forskning, men også å sørge for at det vi finner kan komme til nytte for andre, mener Mari.