Med det brøt Harald med gamle familietradisjoner og fant lykken mellom kjørvel og rabarbra. Men veien til prisvinnende gin er også alt annet enn tradisjonell.

– Det er egentlig helt tilfeldig at jeg begynte å lage gin. Jeg vokste opp på et småbruk på Straumgjerde og tok over som fjerde generasjon. Når faren min ville slutte med sau, hadde jeg ikke lyst at all den dyrka marka skulle gro igjen, forklarer Harald i podkaststudioet til Linda Rafteseth Grimstad og Henrik Hoff fra Sparebanken Møre. 

Først var han inne på tanken om å starte eget ølbryggeri, men han oppdaget ganske kjapt at markedet for øl var i endring. Det var en tur til Skottland som skulle endre alt. Eller, Irland da. 

– Jeg skulle ta med sønnen min til Skottland for å se på fotballkamp, men vi endte opp i Irland i stedet. Fotballkamp ble det heller ikke – sesongen var visst over. I jakt på aktiviteter med lite kø, endte vi opp på whisky-destilleriet Teeling Destillery i Dublin. Etter et par smaksprøver sa jeg til guttungen at det her skulle jeg også få til, forteller Harald.

Smaken av Sunnmøre
Det som startet som en liten spøk, ble starten på et prisvinnende gin-eventyr på Sunnmøre. Harald ble ikke kvitt tanken om et eget destilleri på garden.

– Det var ingen mellom Bergen og Trondheim som produserte brennevin da jeg startet. Jeg fikk litt penger fra Hoppid, som er et program for entreprenører i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune, og reiste til Tyskland for å besøke destilleriprodusenter, sier han. 

Parallelt brukte han lange timer på å sette seg inn i gjeldende regelverk og hvordan han i det hele tatt skulle klare å produsere skikkelig bra gin.

– Jeg er oppvokst på et småbruk og vant til å høste det vi hadde tilgang på av poteter, bær og andre ingredienser. På Stranda hadde de et prosjekt som de kalte Smaken av Sunnmøre som jeg ble veldig fascinert av. De skulle tilby konsept-turer rundt lokal mat og drikke. Dessverre er jeg fra Sykkylven og måtte ta saken i egne hender, sier Harald spøkefullt før han fortsetter.

– Vi befinner oss midt i smørøyet mellom fjord og fjell. Vi har tilgang på mange ingredienser rundt oss både her i bygda og i Valldal. Fra tang til urte, kjørvel, rabarbra og mye mer.

Solgte 20 000 flasker gin i fjor At han skulle starte med brennevinsproduksjon var det imidlertid ikke mange som tok særlig seriøst i starten.

– Det fleste trodde det var kødd. Faren min gikk fra å le litt av det til å spytte inn litt penger han også, sier Harald. 

I fjor solgte Harald Strømmegjerde 20 000 flasker gin og har vunnet flere internasjonale priser for produktene sine. Den første tiden kombinerte han gründerprosjektet med jobben i møbelfabrikken.

– Jeg brukte all fritid og helger på Brennevinsgrova. Når man ikke har masse kapital å tære på i starten, så må man bare kjøre litt dobbelt, forklarer Harald. 

Det tok imidlertid ikke så fryktelig lang tid før han identifiserte to ting som hindret videre utvikling av Brennevinsgrova. Plass og tid.

– Garasjen ble for liten og dagene for korte, så da ble det bestemt at jeg skulle takke for meg og satsa alt på Brennevingsgrova, sier Harald.

Gode råd til deg som drømmer om egen bedrift
Han er ikke alene om gründerdrømmen. Bare i første kvartal i år ble det etablert 20 387 nye foretak i Norge. Er du en av de som lurer på å starte noe selv, så har Henrik Hoff fra Næringsbasen i Sparebanken Møre noen gode råd.

– Det første rådet jeg har lyst til å gi er at det er mer fornuftig å kjøpe ei brennevinslinje enn en dyr sportsbil. Kjøper du bilen er det ikke like enkelt og få gehør i banken. Harald trekker jo frem at alt er dyrere enn man tror og det tror jeg mange som starter bedrift blir overrasket over. Derfor handler det om å være godt forberedt. Se for deg flere ulike scenarioer. Både positive og negative. Lag en grundig forretningsplan og avdekk hvem som er kunder og leverandører. I tillegg til et budsjett som viser om dette faktisk går. Da er det også enklere i dialog med banken om man har behov for midler, forklarer Henrik.

For Harald i Brennevinsgrova er det egentlig bare to kunder på listen. Vinmonopolet og Heinemann. Er du nysgjerrig på hvordan Harald har fått så store navn på kundelisten og hvilket råd han fikk i det første møtet med banken?  Hør hele episoden i podkastserien SBM Starte bedrift.