Gå til sbm.no
Seriegründeren Stian Bang har vært med å starte mer enn 14 selskaper. Hittil har ingen av dem gått konkurs.

EKTE GRÜNDERHISTORIER FRA NORDVESTLANDET

Seriegründeren som skyr konkurs

At gründerånden er sterk på Nordvestlandet, er det liten tvil om. Likevel er det få som har vært med å bygge så mange selskaper som Stian Bang. Nå skal han få norsk parkeringsteknologi ut i Europa, og på investorlista finner vi både Olav Thon Gruppen og NorgesGruppen.

Selv om hovedpersonen ikke liker begrepet “seriegründer”, er det vanskelig å komme unna når vi snakker med Stian Bang. Han har vært med å starte mer enn 14 selskaper. Hittil har ingen av dem gått konkurs. 

– Jeg har vært veldig opptatt av å ikke gå konkurs. Det ville betydd at noen andre hadde tapt penger på noe jeg har gjort. Derfor har jeg klart å gi meg mens leken er god. Og det har jeg gjort, for all del, forteller Stian. 

Det er liten tvil om at vi snakker med en mann som ikke liker å tape. Er det konkurranseinstinktet som driver han?

– Jeg har drevet med idrett hele livet og liker å vinne. Hvis å ikke gå konkurs er mitt mål, da hadde jeg tapt om jeg gjorde det, forklarer han. 


Når noe virker for godt til å være sant
Stian mener at man vet når man skal trekke i bremsen så lenge man har god nok innsikt. Selv om suksessene er mange, er det én historie han husker som spesielt tøff. 

– Jeg var med å starte et selskap der vi ansatte en aksjemegler som vi ga tilgang på kapital. Vi finansierte det i bank og skulle gire det høyt – trade som pokker, forklarer Bang. 

Etter noen måneder konkluderte han med at det var så enkelt å tjene penger at han snart kunne slutte i jobben sin. Vel, de fleste vet hvordan det er når noe virker for godt til å være sant. 

– Det gikk kjempefort opp, og det gikk kjempefort nedover. Så det selskapet måtte vi bare avvikle, forteller Stian. 

Selv om ikke alle tøffe tider ender med avvikling, kan Stian bekrefte at det er tøffe tider i alle selskaper. 

– Det er alltid tøft. Det er jo ingenting som blir en suksess fra dag én. Noen ganger er man heldig. Man har en kjempegod idé, kanskje man har folka fra før og kundene kommer raskt inn. Mens andre ganger så må man bygge fra null. Da er det definitivt tøft, forklarer han.

Det er alltid tøft, forteller Stian Bang. Det er jo ingenting som blir en suksess fra dag én. Noen ganger er man heldig.

Selskapet som startet i et lyskryss 
En historie som heldigvis er adskillig bedre kjent, er historien om IT-selskapet Avento. Selskapet som i 2019 ble solgt til Visma og i dag er bedre kjent som Twoday. Reisen til Avento startet imidlertid mange år i forveien. I et lyskryss i 2002. 

– Jeg hadde en tidligere kollega fra et konsulentselskap som heter Terje Woldseth. Og det er, tør jeg påstå, den smarteste fyren jeg noen gang har møtt. Han kunne alt som jeg ikke var god på. Jeg kjørte tilfeldigvis forbi Terje i et lyskryss vel et års tid etter at jeg sluttet i konsulentselskapet som vi jobbet sammen i. Da plukket jeg opp telefonen og spurte om han ikke skulle være med å starte selskap. Han ble med, og sånn startet faktisk Avento, forteller Stian. 

Derfra gikk ting veldig fort. Stian forteller om knallhardt arbeid og litt flaks. 

– I 2006 gikk vår tidligere arbeidsgiver konkurs og da tenkte vi jøss, her er det jo en mulighet. Så vi plukket seks stykker og plutselig var vi dobbelt så mange. Det viste seg å være et klokt valg, sier han.  

Avento fortsatte å vokse og ambisjonen var den samme som da Stian og Terje startet; å skape en arbeidsplass der vi hadde det gøy og tjente greit med penger hver måned. Salg var aldri noe de jobbet for å fremprovosere, selv om de nesten solgte Avento mange år før Visma kom på banen.

– Vi takket faktisk ja til et tilbud muntlig, og så angret jeg meg. Samme dag som vi skulle signere så tenkte jeg, nei dette kan ikke vi gjøre. Og så trakk jeg meg. Det var ikke veldig populært, det kan jeg love dere, forteller Stian. 


En tøff beslutning tas 
Den dagen Avento faktisk ble solgt, telte selskapet nesten 100 ansatte og gründerne kjente på et enormt ansvar når de plutselig satt med seks bud på selskapet.

– Vi fikk to forespørsler på en uke og det var det som trigget hele prosessen. Da leide vi inn noen rådgivere og identifiserte åtte selskaper i Norge som vi kunne tenke oss å være en del av. Så dro vi ut på turné og møtte disse åtte og endte opp med seks bud. Da var det neste å få med oss noen hovedaksjonærer for å bestemme hvilken retning vi skulle gå. Én ting er jo hva vi ønsker som eiere, den andre er hva vi ønsker for de nesten 100 ansatte, forklarer Stian. 

Til slutt satt de igjen med to potensielle kjøpere og en fredag klokken fire skulle det være bestemt. Klokken halv fire var de fortsatt usikre. Valget havnet til slutt på Visma og Stian er fortsatt overbevist om at det var et godt valg. Selv om han beskriver earn out-perioden etterpå som grusom.

– Å, det er grusomt. Det gjør i grunn skikkelig vondt. For vi har hatt et selskap der vi egentlig har kunnet ta alle avgjørelser basert på hva vi mener er bra i et langt perspektiv. Vi leker oss med teknologi og eksperimenterer fordi vi tenker at dette kan bli relevant om fem år. Plutselig er det selskapets beste, kontra ditt beste som eier. Hele greia går jo på at du må ha mest mulig vekst og størst mulig bunnlinje. Det er det du får betalt for. Du får plutselig et kortsiktig perspektiv, og du er i en evig interessekonflikt. Så det synes jeg var tøft, forteller Bang.  

Parkly bruker skyteknologi og maskinlæring for å gjøre parkeringsopplevelsen så sømløs som mulig.

Revolusjonerer parkeringsbransjen
Til tross for at parkeringsløsninger høres ut som en helt ny verden, hører vi raskt at her finnes en del felles faktorer. Stian får fortsatt leke med teknologi, og folk spiller en minst like stor rolle. 

– Parkly oppstod rundt bålpanna på hytta. Der satt jeg med en kompis som var frustrert fordi han prøvde å få et tilbud på å regulere parkeringsanleggene sine. Da begynte vi å drodle, sier Stian.

Hvor vanskelig kan det være, spurte de seg. En naiv tilnærming de aller fleste har når det kommer til IT-prosjekter, i følge Stian. 

– Desto mer vi kikket på det, desto riktigere ble det. Vi så et marked som var dominert av tre store aktører. De hadde relativt gammeldagse forretningsmodeller og bilistene var misfornøyde. Vi så at teknologien kunne eliminere manuelle prosesser og at vi kunne bli store, forklarer han. 

Og med det var Parkly et faktum. Selskapet som bruker skyteknologi og maskinlæring for å gjøre parkeringsopplevelsen så sømløs som mulig. Både for de som eier parkeringsplassen, og alle som parkerer der.


Bangs driver for suksess
Dette er på ingen måte overraskende når man setter seg litt inn i gründerreisene til Stian Bang. Han observerer et behov og utarbeider et produkt eller tjeneste basert på dette. Er det en driver for suksess?

– Det som kanskje er en rød tråd for min del, det er at magien oppstår når noen ser de teknologiske mulighetene og kombinerer det med en eller annen form for forretningsforståelse, sier han. 

Er du nysgjerrig på hva Stian Bang mener skal til for å lykkes som gründer og hvordan han tror KI kommer til å påvirke oss fremover? Hør hele episoden i podkastserien SBM Starte bedrift.

SBM-Podcast-StarteBedrift-episode-PARKLY.png

Starte bedrift - hakket enklere
Næringsbasen til Sparebanken Møre som består av en gjeng dyktige rådgivere med ulik spisskompetanse. Her vil du få gode råd, veiledning og hjelp til å starte egen bedrift. Her finner du også en oppstartspakke som leveres i samarbeid med Conta, og mye annen nyttig informasjon.


Starte bedrift - en podkastserie fra Sparebanken Møre
Her får du bli med bak kulissene når vi snakker med gründere på Nordvestlandet. Gründerånden på Nordvestlandet er kjent langt utenfor landegrensene. Hva er det som er så spesielt med folka som starter bedrift akkurat her, og hva skal til for å lykkes? Det skal vi prøve å finne svar på. 

Både gründere og rådgivere i Næringsbasen hos Sparebanken Møre deler erfaringer og tips som kan bidra til å gjøre din vei til egen bedrift hakket enklere. Kjenner du en lokal gründer vi bør ta en prat med? Ta gjerne kontakt med oss.

Flere artikler i kategorien Næringsliv