– Bærekraftkartleggingen i regionen har gitt oss en helt enestående mulighet til å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes når. Vi har data og kunnskap for regionen som ingen andre regioner i verden har. Det betyr at vi på enkelte områder også kan lede an nasjonalt i bærekraft-arbeidet, sier prosjektleder for bærekraftsatsingen i fylkeskommunen, Ole Helge Haugen.

Alle kommunene
Alle kommunene i fylket har med metodikk utviklet av FN fått kartlagt hvordan de ligger an i forhold til FNs 17 bærekraftmål. Funnene blir vektet med grønt som godkjent og rødt som stryk. 

Store data-mengder
Hele 3000 data er samlet inn, og Ole Helge Haugen er ansvarlig for analysen av de enorme mengdene med informasjon. Rapporten viser at fylket samlet sett så vidt havner på et nivå som kan beskrives som lysegrønt.

Litt lavere
– En samlet score på bærekraft på 66 prosent i forhold til FN sine mål er litt lavere enn vi hadde trodd. Vi ligger imidlertid godt an på digital infrastruktur og på helse og utdanning, forteller Haugen.

Fattigdom
Haugen er også litt overrasket over at det lyser rødt i fylket på indikatoren fattigdom. Relativ fattigdom er definert som at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. Både FN og Norge opererer med samme indikator på relativ fattigdom; at du tjener mindre enn 50 prosent av medianinntekten.

– Som i resten av landet er det en økende samfunnsutfordring også her i fylket, og en av forklaringene til økningen vi ser i utenforskap, spesielt blant unge, mener Haugen. 

Bra på miljø
Av andre funn så skårer fylket tilfredsstillende på miljøindikatorer som kvaliteten på luft og utslipp av klimagass, men svakt på sirkulærøkonomi og systeminnovasjon.

Vann- og avløp
Rapporten anbefaler løsninger på flere av de utfordringene kartlegginga har avdekket, som fattigdom, sosial inkludering, mer digitalisering og bærekratsertifisering. Etableringen av et eget statlig fond for å gjøre vann- og avløpsnettet (langt) mer bærekraftig er ifølge Haugen kanskje det mest nyskapende av anbefalingene.

– Dette bør bli en nasjonal satsing der Møre og Romsdal kan vise vei. Her har hele landet store utfordringer, sier Haugen.

Prioriteringer
Haugen mener kartlegginga gir et nytt og detaljert kart å navigere etter i forhold til hva som bør prioriteres fremover, og at det er et supert utgangspunkt for å samordne arbeidet med bærekraft. Rapporten er også svært verdifull som grunnlag for å kunne måle progresjon og effekt i den lokale bærekraftige samfunnsutviklingen.

Sparebanken Møre
– Det har uten tvil vært et svært krevende prosjekt for kommunene, men nå er vi i mål med god hjelp fra gode samarbeidspartnere og støtte fra FN. Spesielt har Sparebanken Møre bidratt stort til å lande dette prosjektet. Ikke bare med midler, men også fordi banken med sitt engasjement bidrar til å gi begrepet bærekraft substans og innhold. Sparebanken Møre er en viktig støttespiller og pådriver for arbeidet mot et smart og bærekraftig samfunn, mener Haugen.

Fremst på bærekraft
Med en bank som Sparebanken Møre og et omstillingsvillig næringsliv som vi har her i fylket, mener han at vi bør kunne være fremst i landet på flere av bærekraftmålene, og vise at bærekraft også er god butikk.

Les også: Kan gi økt verdiskaping

Internasjonal interesse
Ifølge Kari Aina Eik ser både utlandet og andre regioner i Norge med stor interesse på pilotprosjektet. Hun leder FNs arbeid med smarte og bærekraftige byer og samfunn.

– Pilotprosjektet har gitt verdifull læring og vært viktig for å utvikle metodikk for å måle bærekraft i alle kommuner, også de minste utkantkommunene, sier Eik.