Det vanligste er at samboere og ektepar kjøper sammen, men det hender oftere og oftere at også venner eller søsken kjøper sammen. Banksjef Mette Ryste og Finansiell rådgiver Sindre Monsholm hos Sparebanken Møre i Volda og Ørsta, mener det er noen grunnleggende ting som bør være på plass før man velger å kjøpe bolig sammen.

Noen du trives med
– Du bør helt klart kjøpe sammen med noen du kjenner godt, og trives sammen med. Det kan dukke opp utfordringer og da bør man kunne prate godt sammen. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv, man deler gjerne bolig sammen i en veldig lang periode. Da kan det være fint å ha definert og avklart ting som den daglige økonomien, hvem som eier hva og rutiner i hverdagen, forteller Mette.

Samle troppene
Når paret eller vennene har bestemt seg for å kjøpe bolig sammen er det naturlig å finne ut hvor mye man kan kjøpe bolig for. Har paret eller vennene egenkapital man kan slå sammen, eller foreldre som kan stille med sikkerhet? Dette påvirker hvor mye man får i boliglån. Her må man ta kontakt med banken og høre hva de råder deg til.

Fem prosent renteoppgang
– Når vi regner ut hvor mye boligkjøpere kan få i lån er det flere forhold som legges til grunn. Det viktigste er samlet inntekt og egenkapital, – eller annen sikkerhet som for eksempel realkausjonist. Da beregner vi betalingsevnen til boligkjøperne og om økonomien tåler fem prosent renteoppgang. Det er ofte vanlig at de som skal kjøpe sammen har ulik inntekt og ulikt med egenkapital. Da må man gjerne definere en eierbrøk om man ikke skal eie halvparten hver, forklarer Sindre.

Blir ofte glemt
Både ved kjøp og salg av bolig er det knyttet kostnader. Dette kan være lett å glemme. Disse kostnadene er også viktig å snakke om og ta med i beregningene, mener Sindre.

– Når du kjøper bolig må du betale dokumentavgift til staten i tillegg til det du betaler for boligen. Når du skal selge må du betale for tjenester fra eiendomsmegleren. Dermed er det kostnader både med å kjøpe og å selge en bolig. Det har ofte vært slik at en bolig stiger i verdi, men det har man ingen garanti for. Jo kortere man eier jo større er risikoen for at boligen ikke har økt tilstrekkelig i verdi for å dekke inn kostnadene du har ved boligbytte. 

Samboerkontrakt
Samboerpar har ikke det samme lovverket i ryggen som ektefeller har. Samboere er heller ikke uten videre sikret om den ene faller bort, og arver ikke etter hverandre uten at det foreligger avtaler som sier noe annet.

– Jeg anbefaler alle samboere om å lage en samboerkontrakt. Det finnes ingen ulemper med det, snarere tvert imot. Det viser at man er ansvarlig økonomisk og tenker langsiktig. I avtalen kan det være lurt å definere noen økonomiske rammer; hvor mye eier hver enkelt, hva er eierbrøken i boligen, hvor mye skal man bidra med til lånet, fellesutgifter og andre utgifter. Det er også viktig at man gjør endringer, om det trengs, forteller Mette.

En samboerkontrakt definerer som regel eierbrøk i boligen, fordeling av utgifter, hvem som eier hva og hva som skal skje ved et eventuelt samlivsbrudd. Det er vanlig at man skriver en liste på hva man eier hver for seg, men det er også vanlig at det man anskaffer sammen, eies med en halvpart hver.

Avtale mellom venner
Banksjefen fra Volda mener at det er like viktig for venner eller søsken som kjøper sammen å lage en avtale, på lik linje med samboere.

– De har kanskje ikke et like langsiktig perspektiv som samboere eller ektefeller og det er livsendringer som kan påvirke bo- og eierforholdet i større grad. Det kan være at den ene får en ny partner, eller ønsker å flytte ut av andre grunner. Da bør det være avtalefestet hva som skal skje når dette inntreffer, så man unngår uenigheter. Skal den ene få kjøpe ut den andre? Er det takst som skal bestemme til hvilken pris? Skal begge partene innhente hver sin takst, så tar man snittet av disse og kommer frem til pris? Her er det mye å tenke på.

Mette betrygger med at banken hjelper til med råd og veiledning rundt dette, men forteller også at det kan være lurt å få innspill fra en advokat for å sikre at det ikke er rom for misforståelse, eller at det er vesentlige ting som er glemt.

Felles eller delt økonomi
– Det finnes nok ikke en fasit på hva som er best av felles eller delt økonomi, men man bør ha noen regler og være enig om det meste i hvert fall. Mange kunder starter ofte med delt økonomi, men oppretter gjerne en eller to felles kontoer. Typisk er konto for innkjøp av mat, en regningskonto og en felles bufferkonto. Noen har også en felles feriekonto. Videre glir det ofte over til felles økonomi, særlig om det kommer barn inn i bildet, forteller Mette.

For venner og søsken anbefaler Mette at de har delt økonomi, men at de har en felles konto til faste felles utgifter.

Personforsikring
En personforsikring er for mange et litt vanskelig og kjedelig tema. Man er friske og har ikke planer om å bli noe annet, men så vet vi at livet av og til overrasker. I Sparebanken Møre kalles personforsikring for kjærlighetsforsikring. Det er av kjærlighet vi trenger disse dekningene. 

Alle bør ha personforsikring, ektefeller, samboere og venner som bor sammen. Hva skjer om man blir skadet, sykmeldt over tid eller en av partene dør?

Trygghet
Ett eksempel: Ved arbeidsuførhet i mer enn 12 måneder blir inntekten betydelig redusert. Tjener man i utgangspunktet kr 500 000,- blir inntekten redusert med ca 14 000,- pr måned. Det er vesentlig, og trolig vil man da få vansker med å betale gjeld i tillegg til faste kostnader. Da er det godt å ha en forsikring som kan dekke hele eller deler av den tapte inntekten. Snakk med banken om dette og tenk at de pengene en slik forsikring koster, er en trygghet som er veldig viktig å ha. Den kan sikre livskvalitet om noe skjer, sier Banksjef Mette Ryste.

Her kan du lese mer om boligfinansiering.

Her kan du lese mer om vår Kjærlighetsforsikring.