Skal - skal ikke
Kom i gang med sparingen
Du vet det er lurt å spare, du har bare ikke kommet i gang enda. Her gir vi deg en oversikt over noe av det du kan, og bør spare til. Jo tidligere du kommer i gang, jo bedre er det.
Litt ekstra til sommerferien
Med SMÅSPAR kan du ved et enkelt grep legge deg opp litt ekstra, f. eks til sommerferien. Du aktiverer SMÅSPAR lett i nettbanken din, og hver gang du drar kortet ditt overføres et mindre beløp til en sparekonto. Du sparer lite, men ofte. Det blir det penger av.
Buffer og drømmesparing
Bruker du opp alt hver måned, kan en uforutsett regning være nok til at man havner på etterskudd. Hva når vaskemaskinen ryker eller bilen må på verksted? Har du fylt opp sparekontoen med en eller to månedslønner, altså bygd deg opp en buffer, takler du slike uforutsette utgifter på strak arm og slipper kredittkort, avbetaling eller inkasso.
Når du har lagt opp en buffer, kan du spare til noe du drømmer om. Målet med sparingen kan være en lengre ferie, eller kjøp av bil, båt eller hytte. Kjøpet skal helst skje snarest råd, og en tidshorisont på 3-5 år er vanlig. Legg en plan for hva du ønsker å oppnå og hvor mye du bør spare månedlig for å nå målet. Jo før du setter i gang, jo før kan du realisere drømmen.
Kom i gang med fast sparing i dag
Sparing til pensjon
Altfor mange venter unødvendig lenge med å starte pensjonssparing. Det viser seg ofte at de fleste av oss først begynner å tenke pensjon når pensjonsalderen nærmer seg med stormskritt.
Denne utsettelsen av sparingen er kostbar, fordi pengene da får mindre tid til å ”jobbe for deg” i form av å gi avkastning. Jo lenger tid en venter med pensjonssparingen, desto mer må vi ta av den løpende inntekten for å oppnå ønsket utbetaling. Venter du med pensjonssparing til du har fylt 50 år vil du måtte sette av nesten tre ganger så mye per måned for å få det samme pensjonstilskuddet som hvis du hadde startet da du var 40 år.
Kom i gang med pensjonssparing i dag
Pensjonssparing er den mest langsiktige sparingen vi har og dermed den spareformen der vi har største evne til å påta oss aksjemarkedets kursrisiko. Begynner man f. eks å spare som førtiåring innebærer dette en investeringshorisont på minst 25 år. Selv noen få prosentpoengs forskjell i avkastning per år vil derfor ha vesentlig betydning for hvor stor pensjonen din blir. Årlig gjennomsnittlig avkastning i aksjesparing er forventet å ligge mellom 4 og 6 prosentpoeng høyere enn for eksempel banksparing. Det er derfor naturlig at aksjer for mange inngår som en andel av pensjonssparingen.
Sparing i fond - et godt alternativ til bankinnskudd
Med lav rente på bankinnskudd og ønske om høyere avkastning kan det være fristende å satse alle pengene på en spennende aksje. Men det er som regel mest fornuftig å spre risikoen på flere aksjer eller i aksjefond. Tanken er da at hvis den ene aksjen ikke slår til, så kan det være en annen som gjør det godt. Selv om en kanskje kan miste en og annen børsrakett, tilsier all økonomisk teori at det er lurt å spre risikoen.
Dessuten; sparer du jevnlig i fond blir ikke disse svingningene like viktige. Hvis du eksempelvis har månedlig sparing i fond vil dette jevne seg ut over tid; noen ganger må du betale dyrt for dem, andre ganger får du dem billig.
Årlig gjennomsnittlig avkastning i aksjesparing er forventet å ligge mellom 4 og 6 prosentpoeng høyere enn for eksempel banksparing. «Prisen» for å oppnå dette er at imidlertid at verdien på disse kan svinge en del underveis. Hvis du er inneforstått med at aksjemarkedet vil kunne svinge, og dette ikke går utover nattesøvnen, bør du plassere en større del av den langsiktige sparingen (5 år+) i aksjefond.
En tommelfingerregel er at dersom du skal spare lenge, over mange år, er det verdt å velge et fond som har en høyere risiko. Skal du spare i noen få år, er rådet å investere i fond med lavere risiko, eventuelt som bankinnskudd.
