– Hverken Sparebanken Møre eller andre banker ber kunder om å oppgi informasjon på denne måten, forteller Monika Valderhaug Larsen i Sparebanken Møre sin avdeling for Produkt- og tjenesteutvikling, og oppfordrer bankkunder om å være på vakt og ikke å trykke på lenken i e-posten.

– Trykker du på lenken får du beskjed om å taste inn kortinformasjon. Gir du fra deg den informasjonen har svindlerne fått tilgang til kortet ditt, sier Larsen.

Sparebanken Møre har ikke kjennskap til at noen av bankens kunder har mottatt denne spesielle e-posten. Slik svindel e-poster kommer i ulike former gjerne tilpasset hendelser og tidspunkt for masseutsendelser fra banker/bedrifter og offentlige etater. Derfor råder Monika Larsen alle bankkunder til å følge noen generelle prinsipper:

• Oppgi aldri konto- og kortinformasjon, BankID-koder eller passord via e-post, SMS eller telefon, uansett hvem som ber om det. Banken vil aldri be deg om å utlevere koder og passord i slike kanaler.
• Sjekk alltid avsenders e-postadresse mot tidligere mottatte e-poster fra banken. Er du i tvil – ta kontakt med bankens kundesenter før du eventuelt klikker på lenken i e-posten.

Monika Valderhaug Larsen oppfordrer folk til å tipse banken om de oppdager slike svindelforsøk. – Sammen med våre samarbeidspartnere jobber vi aktivt for å motvirke og stoppe phishing, som denne svindelmetoden kalles.  Dette arbeidet blir enklere for oss når vi får kjennskap til mistenkelige aktiviteter.  

Ulike svindelmetoder 

Svindlerne finner stadig nye metoder og det er flere typer svindel som dukker opp med jevne mellomrom. Vi oppfordrer alle om å være oppmerksom på disse typene, både på jobb og privat.

• Microsoft-svindel. Du blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra Microsoft. De sier du har et virusproblem og tilbyr seg å hjelpe, mot at du betaler for det ved å oppgi kortinformasjon. Eller de ber deg gi dem fjerntilgang til PCen din. Microsoft tar aldri kontakt med kunder pr. telefon og du må aldri oppgi kortinformasjon på denne måten.
• Investeringssvindel. Innskudd med løfte om store utbetalinger i falske selskap.
• Kryptovalutasvindel. Kjøp og handel av ting du kanskje har liten kunnskap om som Bitcoin og andre typer kryptovaluta. Svindlerne får deg til å investere i kryptovaluta og tilbyr seg å bistå deg i handelen, og får på denne måten også tilgang til dine innloggingsdetaljer til nettbank, eller kode på kort. Kort tid etter tappes konto for penger.
• Phising/smishing. «Fisking» etter sensitiv informasjon. Via e-post eller SMS blir du villedet til å trykke på en lenke og oppgi påloggingsdetaljer, som kriminelle kan utnytte.
• Identitetstyveri. Metoden blir brukt innen blant annet kortsvindel og bestilling av varer i en annens navn.
• Kortsvindel ved netthandel. Falske nettbutikker som stjeler kortinformasjon og tapper bankkontoen din.
• Kjærlighetssvindel. En form for bedrageri der en person forledes til å bli følelsesmessig engasjert i en person man aldri har møtt fysisk, og etter hvert manipuleres til å sende penger til.
• Databedrageri eller direktørsvindel. Svindlerne sender e-post til ansatte og utgir seg for eksempel å være daglig leder i firmaet, og ber ofte om at penger blir utbetalt til en konto i utlandet via en ekspressbetaling.
• Dataskadeverk eller løsepengevirus, også kaldt «Ransomware». E-post som inneholder lenker og/eller vedlegg kamuflert som en faktura eller betalingspåminnelse som inneholder et virus, som igjen kan kryptere filene på pc-en. I verste fall blir alt på pc-en tapt. Viruset kan også spres videre i nettverket.
• Svindel med kontonummer. Svindlerne lager en e-post fra en av firmaets faste leverandører, og opplyser om at fakturaer heretter skal betales til et annet kontonummer.
• Fakturasvindel. Svindlerne lager en faktura fra en av firmaets faste leverandører, hvor det eneste som skiller fakturaen fra en ekte faktura fra leverandøren, er kontonummeret.